Etter 2. verdenskrig stjeler sovjetspioner tegningene til amerikanernes atombombe.

Teknikk - Våpen

Det store våpenkappløpet: Fra kastestein til kjernevåpen

Hver eneste oppfinnelse i menneskehetens tre millioner år lange våpenkappløp har blitt overgått av et nytt, enda mer effektivt våpen. Steinen ble utkonkurrert av pil og bue, som ble videreutviklet til en armbrøst. Og riddernes storhetstid endte brått da en muskettkule kunne trenge gjennom rustningene.

Fra naturens hånd er mennesket verken utstyrt med skarpe klør eller spisse tenner.

Denne mangelen på våpen har vi gjennom millioner av år forsøkt å kompensere for ved hjelp av redskaper som hjalp under jakt og selvforsvar. Les videre og få den historiske oversikten her.

Forhistorisk tid: Fra kastestein til pil og bue

Kastestein: 3 mill. år siden

Menneskets første våpen er stein. De blir brukt både til jakt og i kamp – som nærkampvåpen eller kasteskyts. Siden den gang har menneskets overlevelse i stor grad vært betinget av evnen til å kunne sikte og kaste.

Spisse staver: 400 000 år siden

De eldste spydene som er funnet er bare kraftige staver med spiss tupp. For omtrent 25 000 år siden blir spyd forsynt med en spiss av stein. Da spydene utstyres med jernspisser rundt 1000 f.Kr., blir de en viktig del av soldatenes utrustning helt frem til 1500-tallet.

Pil og bue: 20 000 år siden

Pil og bue endrer fundamentalt måten mennesket jakter og fører krig på. Pilen er det første “missilvåpenet” som er dødelig på større avstander. De eldste funnene stammer fra Midtøsten. Helt frem til 1500-tallet er pil og bue et viktig våpen på slagmarken.

Med en stein kunne mennesket øke sin rekkevidde i jakt og kamp.

Oldtiden: Fra sverd til armbrøst

Sverdet: 2000 f.Kr.

Forbedringer i bronse-støpeteknikken gjør det mulig å fremstille sverd i stedet for korte kniver. Rundt år 1300 f.Kr. vinner sverd av jern frem, men de er ikke så mye bedre enn bronsesverd. Først med oppdagelsen av stålet rundt 600 f.Kr. blir jernsverdet mer holdbart.

Armbrøst: Ca. 400 f.Kr.

Sannsynligvis blir armbrøsten oppfunnet i det sørøstlige Asia. Rundt 400 år f.Kr. dukker den opp i Kina, og på samme tid finner grekerne opp en stor armbrøst til beleiring kalt “gastraphetes”.

Romerne videreutvikler den til ”ballistaen”. I begynnelsen av middelalderen blir armbrøsten utbredt i Vest-Europa.

De tidligste sverdene ble laget av bronse.

Middelalderen: Fra ild til muskett

Gresk ild: 650 e.Kr.

Den nøyaktige oppskriften på dette bysantinske våpenet har gått tapt, men gresk ild var nesten umulig å slukke og kunne brenne på vannet.

Kruttet: 800 e.Kr.

Kineserne finner opp kruttet ved en tilfeldighet – og oppdager at det kan gi alvorlige forbrenninger. I år 904 tar kineserne i bruk krutt på slagmarken, der det øker effekten av brannpiler. Bruksområdet utvides til eksplosive granater og brannbomber avfyrt fra katapulter.

Motvektsbliden: 1100-tallet

Hærførerne øst i Middelhavet tar i bruk motvektsbliden. Den er velegnet som angrepsvåpen mot store borger og kan slynge steiner på 100 kg opptil 150 meter unna.

Musketten: Ca. 1500

Med oppfinnelsen av musketten har ridderen utspilt sin rolle. En kule avfyrt fra en muskett kan nemlig gjennombore hans kraftige rustning på 200 meters avstand.

Men de første geværene er svært tunge og vanskelige å betjene. Rundt år 1600 tar det selv en trent soldat fremdeles 10-15 minutter å lade geværet.

Blidens motvekt kunne veie opptil 13 tonn.

1800-tallet: Fra rifle til maskingevær

Riflen: 1850

Våpensmedene oppdager at spiralriller i geværløpet får prosjektilet til å dreie rundt sin egen akse. Rotasjonen femdobler den treffsikre avstanden. Under den amerikanske borgerkrigen gjør de nye magasin- og bakladegeværene det mulig for en infanterist å avfyre 16 skudd i minuttet.

Maskingeværet: 1883

Det første maskingeværet blir konstruert av amerikaneren Hiram Maxim. Geværet bruker energien fra den foregående kulens rekyl til å skyte igjen.

Maxim-geværet er vannkjølt slik at det kan avfyre 500 skudd i minuttet uten å overopphete. I de følgende tiårene utvikles geværet og blir det viktigste håndvåpenet i krig.

Rillene i geværløpet får prosjektilet til å rotere slik at det treffer bedre.

1900-tallet: Fra ubåt til atombombe

Ubåten: 5. september 1914

Den tyske ubåten U-21 avfyrer en torpedo og blir dermed den første som senker et fiendtlig krigsskip.

Resten av 1. verdenskrig blir ubåtene imidlertid først og fremst satt inn mot de alliertes handelsflåte som transporterer forsyninger og nye tropper fra Nord-Amerika over Atlanterhavet til Europa.

Stridsvognen: 6. september 1915

Den britiske hæren tester den første funksjonsdyktige tanksen, “Little Willie”. Året etter blir britene de første som setter inn en tanks i krigen, men den blir ødelagt av deres eget artilleri. Tross startvanskene får tanksene avgjørende betydning.

Missilet: 12. juni 1944

Historiens første selvstyrende missil eksploderer i London. Den tyske V-1 er utstyrt med en rakettmotor og et enkelt styresystem som gjør det mulig å treffe storbyen.

Atombomben: 6. august 1945

Amerikanerne slipper den første atombomben. 75 000 mennesker i den japanske byen Hiroshima omkommer, og 90 000 blir såret. Da Nagasaki utslettes tre dager senere, kapitulerer Japan. I 1949 har Sovjetunionen konstruert sin første atombombe.

Mot slutten av 1. verdenskrig overvant tanksen skyttergravene og avgjorde dermed krigen.

Sett nåtiden i historisk perspektiv

Du kan få hele historien om den dagen atombomben traff Hiroshima - du kan også fortsette lesningen i HISTORIE, der vi alltid tar for oss tema som kan nyansere og forklare dagens storpolitiske konflikter, kulturer og fenomener.

Og akkurat nå har vi et svært godt tilbud på HISTORIE, slik at du kan forstå nåtiden enda bedre. Og så får du en liten velkomstgave med på kjøpet.

Se tilbudet her

Les også:

Sjøfart

Derfor ble ubåter atomdrevne

2 minutter
Våpen under andre verdenskrig

Ny forskning punkterer myte om Hitlers hevnraketter

2 minutter
Våpen under andre verdenskrig

Kamikaze-flaggermus skulle bombe Japan

6 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!