Den 6. juni 1942 eksploderte Sovjetunionens best beskyttede ammunisjonslager i havnebyen Sevastopol.
I månedsvis hadde tyske artillerigranater regnet over byen, men lageret var umulig å treffe.
Det var plassert dypt under jorden, og ingeniørene hadde i tillegg gravd ut lange tunneler under bukten like i nærheten. Dermed var størstedelen av depotet også beskyttet av dypt vann.
Om morgenen hadde tyske styrker 15 kilometer fra byen rettet kjempekanonen Dora mot lageret.
Like etter pløyde den første av kanonens sju tonn tunge granater med letthet gjennom 30 meter vann, videre ned gjennom grunnfjellet, betongarmeringen og direkte ned i det eksplosive depotet.
Nazi-Tysklands monsterkanon hadde igjen bevist sin ødeleggende kraft.
Skulle knuse festninger
Med sine 1350 tonn var Dora den kraftigste kanonen som noensinne var satt inn i kamp. Kanonens kaliber var 80 cm.
Til sammenligning var kanonene på historiens mest slagkraftige krigsskip, japanske Yamato, bare 46 cm.
Kanonen var opprinnelig ment å skulle knuse franske festningsverk langs grensen til Tyskland, den såkalte Maginot-linjen.
Våpenfabrikken Krupp fikk oppdraget med å utvikle den enorme kanonen, men rakk ikke å få den ferdig før Tysklands invasjon av Frankrike i 1940.
Først året etter var Dora klar for testing. Adolf Hitler var til stede og ble mektig imponert.
Med sine 7,1 tonn tunge panserbrytende granater kunne kanonen treffe mål 38 kilometer unna. De høyeksplosive granatene på bare 4,8 tonn kunne til og med nå mål på 47 kilometers hold.
Hitler var med da Dora og dens granater ble testet første gang i 1941.
Krevde to jernbanespor
I februar 1942 begynte Dora sin lange reise mot Krimhalvøya, der byen Sevastopol holdt stand mot den tyske hæren.
Der skulle kanonen brukes til å ødelegge fortene i den strategisk viktige havnebyen.
Men først måtte den fraktes dit – en oppgave som var nesten like gigantisk som kanonen selv.
Den 43 meter lange kanonen kunne ikke flyttes i ett stykke, men måtte demonteres og lesses på en karavane av togvogner, med en total lengde på omtrent 1,2 kilometer.
Det tok to måneder å få den frem til området. Deretter gikk ingeniørtroppene i gang med å bygge to parallelle jernbanespor.
På dem skulle den nymonterte kanonen selv kjøre frem til den planlagte plasseringen.
Monteringen av kjempekanonen krevde 2000 mann, mens selve den kompliserte utskytingsprosessen krevde omtrent 500 mann.
I tillegg kom to luftvernskytsenheter, som skulle beskytte kanonen mot flyangrep.
Pulveriserte alle mål
5. juli 1942 brølte Dora for første gang. Målet for de flere tonn tunge granatene var Sevastopols massive kystbatterier, som frem til da hadde overlevd de mer enn 500 000 artillerigranatene tyskerne hadde sendt inn over byen.
Etter bare åtte av Doras kjempegranater var batteriet pulverisert.
Dagen etter ble det undersjøiske ammunisjonslageret tilintetgjort, og de neste ukene ødela den tyske gigantkanonen forsvarsverk etter forsvarsverk.
17. juni – etter bare 48 avfyringer – var alle planlagte mål jevnet med jorden.
Dora ble demontert og sendt tilbake til Tyskland.
Etter hvert innså Nazi-Tysklands hærledelse at nederlaget var uunngåelig, og ga ordre om at monsterkanonene skulle ødelegges for å hindre at de falt på fiendens hender.
Til dags dato er Dora det mest ødeleggende artilleriet som er innsatt i kamp.