Den 6. juni 1942 eksploderte Sovjetunionens best beskyttede ammunisjonslager i havnebyen Sevastopol.
I månedsvis hadde tyske artillerigranater regnet over byen, men lageret var umulig å treffe.
Det var plassert dypt under jorden, og ingeniørene hadde i tillegg gravd ut lange tunneler under bukten like i nærheten. Dermed var størstedelen av depotet også beskyttet av dypt vann.
Om morgenen hadde tyske styrker 15 kilometer fra byen rettet kjempekanonen Dora mot lageret.
Like etter pløyde den første av kanonens sju tonn tunge granater med letthet gjennom 30 meter vann, videre ned gjennom grunnfjellet, betongarmeringen og direkte ned i det eksplosive depotet.
Nazi-Tysklands monsterkanon hadde igjen bevist sin ødeleggende kraft.
Skulle knuse festninger
Med sine 1350 tonn var Dora den kraftigste kanonen som noensinne var satt inn i kamp. Kanonens kaliber var 80 cm.
Til sammenligning var kanonene på historiens mest slagkraftige krigsskip, japanske Yamato, bare 46 cm.
Kanonen var opprinnelig ment å skulle knuse franske festningsverk langs grensen til Tyskland, den såkalte Maginot-linjen.
Våpenfabrikken Krupp fikk oppdraget med å utvikle den enorme kanonen, men rakk ikke å få den ferdig før Tysklands invasjon av Frankrike i 1940.
Først året etter var Dora klar for testing. Adolf Hitler var til stede og ble mektig imponert.
Med sine 7,1 tonn tunge panserbrytende granater kunne kanonen treffe mål 38 kilometer unna. De høyeksplosive granatene på bare 4,8 tonn kunne til og med nå mål på 47 kilometers hold.