Dyr i krig

Kameler fikk på pukkelen

Verken russiske eller britiske soldater forsto kamelens særegenheter og elementære behov. De drev rovdrift på dyrene og mistet titusenvis av dem.

Kamelen er et robust dyr med mange fysiske fortrinn som gjør den mer anvendelig enn hester og muldyr i ørkenen. Blant annet kan den klare seg i opptil en uke uten vann og lukke neseborene i sandstormer. Men litt omsorg og pleie krever den dog.

Da den russiske generalen Mikhail Skobele i 1877 deltok i den russisk-tyrkiske krigen, hadde han med 12 000 kameler i glimrende fysisk form. Noen måneder senere vendte hæren hans seirende tilbake med én kamel. Resten av dyrene hadde gått heden i det kalde asiatiske klimaet. Omtrent samtidig kjempet britene i Afghanistan, der de mistet 30 000 kameler på bare noen år.

Flaggermus skulle erstatte atombomben

I januar 1942 presenterte den amerikanske tannlegen Lytle S. Adams president Roosevelt for en idé han mente kunne tvinge Japan i kne: flaggermusbomber.

Bomben besto av 26 bur med 40 flaggermus i hver. Til hver flaggermus var det festet 20-30 gram napalm som skulle settes fyr på ved hjelp av tidsinnstilling.

Flaggermusbomben skulle slippes fra 1500 meters høyde og dale ned i fallskjerm over en japansk storby og samtidig åpne seg slik at flaggermusene kunne slippe ut og spres over et stort område.

Bombehunder mot tyske stridsvogner

I 1941 forsøkte den sovjetiske hæren å bremse tyskernes fremmarsj med alle tenkelige midler – selv panservernhunder.

Ideen hadde vært under utvikling i militærets treningsleire siden 1930- årene. Treningen besto i at hundene lærte å søke inn under en stridsvogn og legge fra seg en sprengladning de bar i gapet. Eksplosjonen ble utløst med fjernstyring eller tidsinnstilling når hunden var kommet på avstand.

Dessverre ble hundene ofte forvirret og søkte tilbake til hundeførerne uten å ha lagt fra seg sprengladningen.

I en kampsituasjon kunne det få fatale følger. Derfor ble sprengladningen endret slik at den gikk av akkurat idet hunden nådde målet. Resultatet var at både stridsvogn og hund ble sprengt i luften.

Rotter trent til å snuse seg frem til miner

I 1941 fikk britene en idé om å fylle døde rotter med plastisk sprengstoff og få sabotører til å plassere dem i kullbunkere i tyske ammunisjonsfabrikker.

Når en av rottene ble kastet inn i en ovn, ville fabrikkens dampkjele eksplodere. Den første leveransen av kadavere ble imidlertid snappet opp av tyskerne, som ble så skremt at de organiserte en omfattende finkjemming etter eksplosive gnagere. Britenes plan gikk dermed i vasken.

Russerne var heldigere da de under beleiringen av Stalingrad infiserte rotter med sykdommen harepest – som gir feber, hodepine og tretthet hos mennesker – og slapp dem fri bak fiendens linjer. Minst 50 000 tyskere ble smittet.

Brevdue fikk tapperhetsmedalje

Fugler med hjemlengsel har vært brukt som sendebud i krigstid i mer enn 3000 år, men brevduens innsats kulminerte under de to verdenskrigene, der over 250 000 var i tjeneste bare hos de allierte.

Så viktig var informasjonen duene bar, at straffen for å drepe eller skade en brevdue var et halvt års fengsel, ifølge britisk lov.

At flere av duene ble dekorert, var også et tydelig tegn på hvilken status de hadde. Blant annet ble den amerikanske brevduen G.I. Joe i 1946 fløyet fra USA til England for å få en medalje hengt rundt halsen i flere høytstående offiserers nærvær.

Elefanter spredte frykt

I teorien skulle elefantene bryte gjennom fiendens linjer med uimotståelig kraft, men sårede elefanter gikk ofte amok og var farlige for begge parter.

Inderne brukte elefanter som terrenggående stridsvåpen så tidlig som i det 8. århundre f.Kr. I Europa skrev de tykkhudete gigantene seg for alvor inn i militærhistorien i 218 f.Kr. da den kartagiske generalen Hannibal førte sin store hær og krigselefanter over Alpene.

Av opprinnelig 37 elefanter var det bare noen få som overlevde prøvelsene i fjellene, og de fikk i praksis ingen betydning under Hannibals krig i Italia.