Nunchakoer er et primitivt slagvåpen og består av to korte trestokker forbundet med en lenke eller en snor.
Våpenets opphav er ikke fullt ut dokumentert, men mye tyder på at det ble utviklet på den japanske øya Okinawa.
Inspirasjonskilden var trolig sliulen – et landbruksredskap som ble brukt til å treske avlinger med for å skille kornet fra nekene.
Ifølge én overlevering ble nunchako utviklet på 1400-tallet, etter at kong Sho Hashi forbød og samlet inn alle våpen på Okinawa.
I stedet brukte opprørske bønder sine landbruksredskaper i kamp mot kongen.
En annen teori er at nunchakoer er avledet av det kinesiske våpenet changxiaobang, som ble brukt i shaolinmunkenes templer og besto av en lang og en kort stokk som var forbundet med en kjede.
Ifølge denne teorien skal general Chan Yuan Bin ha hatt med seg nunchakoer da han flyktet til Okinawa rundt år 1640.
Uansett opphav har nunchakoer historisk sett ikke spilt noen stor rolle på slagmarken. Våpenet var vanskelig å håndtere og hadde kort rekkevidde.
Derfor kunne det bare brukes i nærkamp, der det var lite effektivt mot datidens sverd og spyd.
Nunchakoer kom til Vesten i 1960-årene. Da gjorde kampsportstjernen Bruce Lee mye bruk av dem i filmene sine.
Våpenet ble så populært og forårsaket så mange skader at mange land forbød dem i offentlige rom i 1970-årene.
Nunchakoer er fortsatt ulovlige i en lang rekke land – bl.a. i de fleste EU-land.