Hawker Hurricane: Jagerflyet var krigens neglisjerte arbeidshest

En gruppe britiske Haw­ker Hurricane-jagerfly suser over Nordsjøen i lav høyde, da de plutselig møter ni tyske Heinkel He 115-patruljefly. Sekunder senere lyder en kraftig knatring fra Hurricane-flyenes maskingevær, og fire tyske fly styrter i havet. Resten kommer seg unna.

Andre verdenskrig har akkurat startet, og trefningen i oktober 1939 er Hawker Hurricanes ilddåp. Likevel fremstår de britiske jagerne allerede som et overraskende sterkt våpen.

Flygeress fløy Hurricane

Flere år tidligere hadde det britiske flyvåpenet bestilt et fly som kunne bygges opp rundt den nyeste Rolls-Royce-motoren. Og i 1935 ble Haw­ker Hurricane lansert – utstyrt med bare ett vingepar. Tidligere hadde britene benyttet seg av dobbeltdekkere, men den nye konstruksjonen ga bedre styreegenskaper.

Da flyalarmene ulte over europeiske storbyer, fikk jagerflyet Spitfire all oppmerksomheten. Men faktum er at de allierte ville ha tapt krigen hvis ikke Hawker Hurricane hadde eksistert.

Etter Slaget om Storbritannia i 1940 var vinneren klinkende klar: Hawker Hurricane opptrådte i større antall og ødela flere tyske kampfly enn både Spitfire og antiluftskyts – til sammen. Det var derfor ikke tilfeldig at det største flygeresset i Slaget om Storbritannia – tsjekkiske Josef František med 17 nedskutte fly – fløy en Hurricane.

Motoren var pålitelig

Flyets største styrke var at det var enkelt. Mekanikerne trengte ikke stort mer enn en hammer og en skrutrekker for å få en skadd Hurricane på vingene igjen. Og den stabile Rolls-Royce Merlin III 12-sylindermotoren ga sjelden opp. Den enkle konstruksjonen var også årsaken til at det ble produsert mer enn 14 000 Hurricane-fly før og under krigen.

En annen årsak var at Haw­ker Hurricane kunne brukes til nesten alle oppgaver. Flyet klarte seg for eksempel utmerket både i luft­dueller og i luft til bakke-kamper. Og det selv om Hawker Hurricane verken var krigens raskeste eller mest avanserte fly.

Samtidig var Hurricane-flyet så enkelt å styre at selv en uerfaren flyger kunne sjonglere med det, og den store avstanden mellom dekkene sikret at flyet var lett å lande.

Hurricane slo Rommel

Hawker Hurricane kjempet i krigen fra begynnelse til slutt. Flyene deltok for eksempel i forsvaret av den strategisk viktige øya Malta.

Dag etter dag ble flyene skutt ut med katapult fra allierte skip. Flygerne fløy med dødsforakt direkte mot de tyske og italienske flyene, som overgikk dem både i antall og ildkraft. Likevel klarte Hawker Hurricane å holde stand helt til det kom forsterkninger fra England.

Etter Malta var det general Rommel som fikk merke ilden fra Hawker Hurricane. Seks skvadroner Hurricane-fly ble utstyrt med 40-mm kanoner og 227 kilo tunge bomber, og sendt direkte til El Ala­­mein i Egypt. Her utslet­tet de 500 militære enheter – inkludert flere titall stridsvogner – og tvang langsomt fienden tilbake.

Hurricane-flyene kom dessuten så langt som til Sovjetunionen, som i krigens første år fikk låne omtrent 3000 eksemplarer. Flyene bidro til å gjøre den tyske hærens fremrykning til et helvete. De sovjetiske flygerne ble likevel aldri fullt så betatt av Hurricane som de britiske flygerne. Men de måtte innrømme at flyene kunne noe som knapt noen andre fly kunne: holde seg i luften selv med mange kulehull i skroget.

Flyet ga aldri opp

Den eneste jagerflygeren fra britiske Royal Air Force som fikk tildelt Victoriakorset under andre verdenskrig, fløy, ikke overraskende, en Hawker Hurricane.

16. august 1940 satt Eric Nicolson i flyet sitt da han ble angrepet av tyske Messerschmitt Bf 110-jagere. Nicolson ble truffet, og drivstofftanken tok fyr.

Nicolson innså at han måtte hoppe ut i fallskjerm, men i samme øyeblikk fikk han øye på enda en tysk jager. Han krøp tilbake i setet, og selv om Hurricanen hans sto i flammer, forfulgte han den tyske jageren og skjøt den ned, før han selv hoppet ut i fallskjerm.

Hawker Hurricane var en stayer på slagmarken, og i likhet med pilotene som fløy den, ga den aldri opp.