Pil og bue ble etter alt å dømme utviklet som jaktvåpen av noen av de første moderne mennesker i Afrika. Arkeologer har funnet pilspisser av bein og stein i en grotte i Sør-Afrika, hvor mennesker søkte tilflukt for opptil 71 000 år siden.
Når pilen og buen forlot Afrika, er uvisst. Forskerne har imidlertid funnet rester av 130 pilspisser i regnskogen i Sri Lanka, som er ca. 48 000 år gamle. Pilspissene er laget av knokler fra aper, og ekspertene vurderer at pilene sannsynligvis har vært brukt til å jakte på bl.a. aper og ekorn med.
Til Europa kom jakt med bue og pil først langt senere – trolig for ca. 20 000 år siden. I alle fall begynner de første arkeologiske spor av pilspisser av flint å dukke opp etter denne perioden.
Ramses 2. brukte pil og bue mot hettittene i slaget ved Kadesj i 1274 f.Kr.
Faraoen dro i krig med pil og bue
Mens de første buer og piler hovedsakelig ble brukt til å nedlegge byttedyr med, ble våpenet systematisk brukt i krig for ca. 10 000 år siden. Noen av de første veldokumenterte eksemplene på bueskyting på slagmarken stammer fra oldtidens Egypt, hvor veggmalerier og skriftlige kilder forteller om at bl.a. farao Ramses 2. var en ivrig bueskytter.
Etter komposittbuens oppfinnelse i 1500 f.Kr. fikk krigerne et våpen mellom hendene som kunne skyte lenger og mer presist enn de tidligere bue-typene. Pil og bue utgjøt blod på de europeiske kamparenaene inntil langt inn på 1600-tallet, da det historiske våpenet ble utkonkurrert av krutt og skytevåpen.