Avsporte tog påførte britene store tap under boerkrigen.

Hvor gammel er veibomben?

Hvem var det som begynte å lage feller med sprengstoff - de såkalte veikantbombene?

Stor risiko ved skjulte sprengladninger

For geriljasoldater er skjulte sprengladninger på fiendens marsjruter et effektivt våpen. Men det er ikke alltid like lett å utløse bomben. Geriljastyrkene kan sprenge veien eller jernbanen i luften og stikke av. Metoden skaper forsinkelser, men fienden påføres som regel ingen tap. Alternativt kan sabotører utløse ladningen i det øyeblikket bombemålet passerer, men da må de befinne seg i nærheten selv, og risikerer å bli drept eller tatt til fange.

Boerne fant opp veikantbombene som utløste seg selv

Boerne i Sør-Afrika kom med en tredje metode, der sprengstoff ble brukt i feller som motstanderne utløste. Det skjedde under de nederlandsktalende kolonistenes krig mot det mektige britiske imperiet fra 1899 til 1902. Militært var boerne underlegne, men de slo igjen med effektiv geriljataktikk.

Boerhæren delte seg opp i såkalte kommandoer som lå på lur i den afrikanske bushen og angrep sårbare britiske mål. Det var her ordet "kommandosoldater" oppsto som betegnelse på tropper som kjemper bak fiendens linjer.

Jernbanen ble et populært mål for selvutløsende veikantbomber

Aksjonene gikk særlig utover jernbanene, som britene brukte til å frakte forsyninger til soldatene. Boerne la sprengladninger under skinnene, og når forbipasserende tog utløste fellene, var kommandosoldatene selv over alle hauger. Det krevde tre år og hele 250 000 britiske soldater før de få tusen boergeriljasoldatene endelig ga opp kampen.

Kanskje du er interessert i