I 670-årene fikk araberne en ubehagelig overraskelse under sin beleiring av Konstantinopel.
Plutselig gikk byens bysantinske innbyggere til motangrep og satte fyr på arabernes skip med et hittil ukjent våpen: En ild som klistret seg til alt og som man ikke kunne slukke med vann.
Bysantinernes nye våpen – gresk ild – bidro til å beskytte Konstantinopel mot både araberne og andre fiender i århundrer, men i dag er historikerne usikre på hva gresk ild egentlig besto av.
Våpenet var nemlig så effektivt at bysantinerne voktet oppskriften nidkjært.
Den var bare kjent av keiseren og noen få utvalgte. Med tiden gikk den bysantinske statshemmeligheten tapt for ettertiden.
På bakgrunn av skildringer i flere skriftlige kilder har forskerne en idé om at gresk ild må ha inneholdt bl.a. råolje, svovel, harpiks og brent kalk.
Men den nøyaktige listen over ingredienser, blandingsforholdet og fremgangsmåten er fortsatt ukjent.
Når den brennbare blandingen var klar, ble den satt under trykk i egne beholdere og deretter sprøytet mot fienden gjennom slanger.
Etter sigende kunne gresk ild bare slukkes med eddik blandet med sand og urin.