Tidlig i middelalderen gikk krigere i kamp iført ringbrynje og kunne bare trekke opp metallringene når naturen kalte.
Men på 1400-tallet ble dobesøk vanskeligere for trengende riddere da tyske og italienske håndverkere begynte å lage tunge platerustninger som dekket så godt som hele kroppen.
Heldigvis dekket ikke platene området rundt underlivet.
Denne delen ble i stedet beskyttet av bevegelige metallplater rundt hoftene og rumpen og en slags brynjeskjørt under.
I tillegg hadde ridderne ofte også vatterte bukser for å unngå at den tunge rustningen ga gnagsår.
En trengende ridder fikk derfor væpneren sin til å fjerne både lamellene om livet og de tunge platene på beina slik at han kunne klare å sette seg på huk og gjøre fra seg.