Hvorfor ville ingen ha bakladere?

Bakladerne ble holdt hemmelig

Bakladergeværet, som kunne lades mye raskere enn forladere, ble funnet opp av Johann Nikolaus Dreyse i 1836. Men det gikk for å være både svakt og upålitelig.

Preussens generaler lot seg likevel imponere, og de valgte å holde bakladeren hemmelig slik at andre stater ikke kunne kopiere den før neste storkrig. I 1848 ble det nye våpenet kjent, men til preussernes overraskelse var resten av Europa skeptisk til oppfinnelsen – bortsett fra det norske forsvaret, som hadde tatt i bruk samme våpentype i 1842, da den såkalte kammerladeren ble introdusert.

Hadde visstnok kort rekkevidde

Motviljen i resten av Europa skyldtes særlig at en utett lukkemekanisme begrenset Dreyse-geværets rekkevidde til 300 meter, mens forladerne kunne skyte to-tre ganger så langt. Samtidig fryktet noen offiserer at soldatene ville sløse med ammunisjonen hvis de kunne lade raskt.

Men krigene Preussen førte i 1860-årene viste at ildkraft betydde mer enn rekkevidde.

Baklader kontra forlader

Bakladeren skjøt raskt

• Rask å lade

• Kan brukes liggende

• Krever mindre krutt

Ildkraft var viktigst

Da bakladere møtte forladere på slagmarken i 1860-årene, hadde forskjellen i rekkevidde lite å si, for kampene foregikk på kort hold. Europas armeer kastet seg rundt og skiftet fra forladere til bakladere.

Forladere traff presist

• Lang rekkevidde

• Sparer ammunisjon

• Driftssikker

Tapte på alle fronter

Selv forladerens overlegenhet i rekkevidde ble snart overgått. Frankrike utviklet i 1866 en ny type baklader, som kunne skyte 1500 meter – 500 meter mer enn selv de beste forladegeværene.