Med kårde og muskett
Musketererne fikk navn etter tidens våpentekniske nyskapning, musketten. Men kården var det viktigste våpenet.
Klingen på musketerenes kårde var tynn og lang – omtrent en meter lang og høyst tre centimeter bred. Foto: DK Images
Musketten var tung og uhåndterlig
De franske musketerene fikk navn etter musketten som kong Ludvig 13. utstyrte korpset sitt med i 1622. Det lange geværet var en teknisk nyskapning og kunne i motsetning til forløperen, hakebøssen, fyre av en stor kule som trengte gjennom både panser og plate.
Til gjengjeld var våpenet tungt og klossete. En muskett veide 7-9 kilo, og var så vanskelig å håndtere at den måtte plasseres på et gaffelformet stativ under avfyringen. En erfaren musketer kunne lade og avfyre våpenet på 30-60 sekunder.
Kården var musketerens adelsmerke
Til tross for musketerkorpsets navn var ikke dets viktigste våpen musketten, men kården. De hadde den alltid for hånden, og musketerene ble berømt for sin evne til å håndtere det elegante våpenet. I motsetning til sverd kunne kården svinges med én hånd, og teknikken var å støte spissen inn i motstanderens kropp.
Kården var lang nok til å bli brukt fra hesteryggen, og kunne dermed benyttes som en lanse. Festet var ofte omviklet med fiskeskinn – som regel fra hai eller rokke – for å gjøre det godt å holde i.
Musketten skjøt med kuler på opptil to centimeter i diameter, og kunne treffe blink fra 50-65 meters hold.