Det moderne haglgeværet kommer fra en lang slekt av skytevåpen som teller forfedre som bl.a. muskedunderen. Felles for disse våpnene var at de hadde brede munninger, var glattløpet og kunne skyte med hagl.
Resultatet ble våpen som ikke var særlig nøyaktige men kunne gjøre stor skade på kort avstand.
Teknologien fra mange av disse tidlige våpnene ble videreutviklet av bl.a. den britiske våpensmeden Joseph Manton (1766-1835).
Hans arbeid førte til det dobbeltløpte haglgeværet som var spesielt populært blant 1700-tallets jegere som skjøt etter bl.a. ender.
Med et haglgevær i hånden økte jegeren sine sjanser for gevinst betraktelig, da haglsvermen var vesentlig lettere å treffe et flygende byttedyr med.