1. Den flygende jeepen
Ved å sette haleror og rotor på en ordinær Willys Jeep mente britiske ingeniører at de hadde skapt et nytt og effektivt våpen.
Til forskjell fra helikopteret var ikke rotoren motorisert, men holdt jeepen i luften mens den ble trukket etter et konvensjonelt fly.
Når linen ble kappet, sørget rotoren for at "Rotabuggy-en" svevde ned på bakken der den straks fikk jeepens vanlig mobilitet og anvendelighet.
I 1943 var prototypen ferdig. Den fløy, men hvis hastigheten oversted 60 km/t, oppsto det voldsomme vibrasjoner i kjøretøyet, og det viste seg også å være svært vanskelig å lande. Utviklingsarbeidet fortsatte, men den flygende jeepen ble aldri tatt i bruk.
2. Duer skulle utløse missiler
I 1944 pønsket den amerikanske atferdspsykologen Burrhus F. Skinner ut en teori om at duer kunne styre missiler.
Han overbeviste det amerikanske forsvaret som avsatte 25 000 dollar til Prosjekt Due. For disse midlene utviklet Buurhus en spesiell kapsel som skulle sitte i nesen på missilet.
Kapselen besto av tre små rom med hvert sitt vindu og plass til en due i hvert. Ideen besto i at den duen som fikk øye på målet gjennom vinduet, skulle hakke på vinduet med nebbet. Vinduet var koblet til et styresystem som sørget for at missilet traff blink.
"Problemet var at ingen ville ta oss på alvor," sa Skinner da forsvaret etter en tid kasserte prosjektet og kalte det "upraktisk".
3. Et usårbart hangarskip av is
Når man blander sagflis med vann og deretter fryser det til is, får et meget hardt materiale. Det fant den britiske ingeniøren Geoffrey Pyke ut, og i all beskjedenhet kalte han stoffet for pykekret.
Han foreslo å bruke det til å konstruere skip med skrog av is, som på grunn av tykkelsen ikke ville gi etter for tyske torpedoer som var en hyppig fare i Atlanterhavet.
Han drømte om å bygge hangarskipet Habakkuk, som ifølge Pykes målinger kunne bli opptil 4000 fot langt – som er nesten fire ganger så langt som verdens største hangarskip i dag, som er USS Nimitz. Statsminister Winston Churchill var begeistret for planen, men man klarte ikke å skaffe nødvendig amerikansk støtte til prosjektet, som av den grunn ble skrinlagt.
4. Symaskinnåler i krig
Britene syslet fra 1941 til 1944 med et hemmeligstemplet prosjekt – en bombe som rommet 30 600 nåler, som når bomben detonerte, skulle fly i alle retninger.
De britiske forskerne fant ut at symaskinnåler var velegnet, og alle nålespissene skulle dyppes i gift. Giftstoffet Anthrax ble anbefalt fordi det dreper uten at det må ha kontakt med vitale organer.
Men britene endte med å bli stemplet som uøkonomiske. Nålene ville neppe kunne forårsake noen masseødeleggelse fordi hustak, murer og annet i de tyske byene ville beskyttet de tiltenkte ofrene mot de giftige nålene.
Sovjetisk treningsleir for militærhunder, Moskva 1931
5. Hunder med sprengladninger
Sovjetiske hunder tok knekken på 300 tyske stridsvogner. Slik lød meldingen fra den sovjetiske propagandamaskinen, og metoden var enkel.
Hunder ble trent til å lete etter mat under stridsvogner, og etter å ha blitt sultefôret i noen dager, ble de sluppet løs i felten med en sprengladning på ryggen. Opp av bomben stakk det en trepinne som bøyde seg og utløste detonasjonen når hunden krøp inn under noe – helst en tysk stridsvogn.
Tyskerne forsvarte seg mot hundene med flammekastere, men i 1942 løste problemet seg selv. En flokk sultne hunder gikk amok og løp i stedet mot sovjetstyrkenes egne stridsvogner! Det førte til at dette våpenet ble tatt ut av aktiv tjeneste.
6. Fjernstyrte beltekjøretøyer med sprengstoff
Tyskerne produserte 7564 Goliath-miner i løpet av krigen. Det var små fjernstyrte beltekjøretøyer som kunne frakte opptil 100 kilo sprengstoff.
Men svak armering og en toppfart på bare 9,5 km/t gjorde dem sårbare overfor fiendtlig ild, og med en bakkeklaring på bare 11,4 cm kjørte de seg lett fast på slagmarken.
Tyskerne anså suksessen for å være begrenset, men de innstilte Goliath først og fremst som følge av uforholdsmessig høye produksjonskostnader. Men Goliath-teknikken ble banebrytende for senere utvikling av fjernstyrte våpen.
7. Kamikaze-flaggermus
Tanken var å slippe ned store mengder kapsler over japanske byer. Kapslene skulle inneholde hver sin flaggermus, og etter å ha landet trygt ved hjelp av en liten fallskjerm, ville kapselen åpne seg og slippe flaggermusen fri.
Hver flaggermus skulle ha med seg en 11 gram stor brannbombe som var tidsinnstilt til å detonere når flaggermusen hadde hengt seg godt til rette oppunder et tak i Japans lett antennelige byer.
Opphavsmannen til kamikaze-flaggermusene var tannlege. Han fikk inspirasjon til ideen etter Japans angrep på Pearl Harbor 7. desember 1941, fordi han samme dag hadde besøkt hulene med de store flaggermuskoloniene ved Carlsbad, California.
Det topphemmelige prosjektet viste seg å fungere, men før det ble satt ut i livet, hadde andre forskere klargjort de første atombombene.
8. Brukervennlig håndgranat var livsfarlig
BEANO T-13 var navnet på en amerikansk håndgranat. Den var konstruert nøyaktig like stor og med nesten samme vekt som en baseball.
Filosofien gikk ut på at siden baseball var USAs nasjonalsport, ville alle amerikanske menn klare å kaste den optimalt. Men utløsermekanismen var for følsom, så en del av granatene eksploderte for tidlig.
BEANO T-13 nyter det tvilsomme ry av å ha drept og såret flere amerikanske soldater enn fiender. Den ble tatt ut av bruk 29. mars 1945, og alle ubrukte håndgranater ble destruert.
En amerikansk soldat fotograferte nedskytingen av en japansk brannbombeballong ved Attu i Aleutene i 1945.
9. Ballonger med brannbomber
Japanerne eksperimenterte også. I 1944 og 1945 sendte de opp cirka 9000 ballonger med brannbomber. Fra østkysten av øya Honshu ble ballongene sendt opp i jetstrømmen som førte ballongene over Stillehavet.
Planen var at de skulle gjøre skade når de landet i amerikanske eller kanadiske skoger. Men våpenet var en skuffelse. Amerikanske myndigheter registrerte bare 300 ballonger – historieforskere anslår at så få som 1000 ballonger nådde frem. Samtidig anrettet brannbombene bare ubetydelig skade.
Pressen i USA etterkom regjeringens oppfordring om ikke å skrive om ballongene. Bare i ett tilfelle skjedde det en glipp da en avis omtalte en ballong i Nebraska. Med en så beskjeden suksess vedtok japanerne å innstille ballongangrepene.
10. Luftkanonen
Tyskerne bygde en maskin som kunne sende en trykkluftstråle høyt til værs. Eksperimenter hadde vist at strålen kunne slå hull i en 25 mm tykk treplate på 200 meters hold, og tanken var å bruke luftkanonen mot fiendens jagerfly.
Men det viste seg snart at det var lettere å treffe et stillestående mål enn et hurtiggående jagerfly. En eneste luftkanon ble imidlertid plassert på en av broene over Elben da krigen gikk mot slutten, men den traff aldri noe som helst.