Hitlers atombombe utprøvd ved borgen Wachsenburg.

«Hitler hadde atombomben»

Under 2. verdenskrig befant tyske og amerikanske forskere seg i et kappløp om å utnytte atomets krefter. Igjen og igjen ryktes det at nazistene prøvde ut atombomben. Men hvorfor brukte de den i så fall ikke?

Under 2. verdenskrig befant tyske og amerikanske forskere seg i et kappløp om å utnytte atomets krefter. Igjen og igjen ryktes det at nazistene prøvde ut atombomben. Men hvorfor brukte de den i så fall ikke?

Billedmontage, Shutterstock

Bakgrunnshistorien: Øyenvitne skremt av en gigantisk eksplosjon

Til sin død i 2005 husket Cläre Werner eksplosjonen hun tilfeldigvis var vitne til på slottet Wachsenburg, der faren hennes var bestyrer. Fra et vindu kunne hun se ut over det militære øvingsområdet ved landsbyen Ohrdruf. Om kvelden 3. mars 1945 så hun «en søyle av ild» reise seg.

«Det var så lyst at vi kunne ha lest avisen ved vinduet. Ildsøylen vokste oppover og så ut som et tre med mye løvverk. Det gikk veldig fort, og etterpå kunne vi ikke se noe, vi kunne bare kjenne et kraftig vindkast», forklarte hun senere.

Etter den mystiske eksplosjonen fikk hun neseblod og hodepine.

«Ildsøylen vokste oppover og så ut som et tre med mye løvverk» Cläre Werner om eksplosjonen i mars 1945.

Et annet øyenvitne kunne støtte beretningen hennes: Heinz Wachsmut fra det lokale gruveselskapet ble sendt ut dagen etter for å hjelpe SS-folk med å bygge likbål til de mange konsentrasjonsleirfangene som angivelig hadde blitt drept i eksplosjonen. Etterpå fikk Heinz hodepine og spyttet blod.

En SS-offiser fortalte ham at de hadde prøvd ut «noe nytt» – noe «hele verden vil snakke om».

Hitler ønsket vidundervåpen i sitt arsenal, atombomben.

I krigens siste år var Adolf Hitler glødende opptatt av de nye «vidundervåpnene». Var atombomben et av dem?

© Shutterstock

Få dager senere sendte en KGB-agent en rapport hjem til Moskva. Han kunne fortelle om den uvanlig kraftige eksplosjonen som hadde funnet sted nær landsbyen Ohrdruf ved Erfurt.

Øyenvitneskildringene er inkludert i forfatteren Rainer Karlschs bok Hitlers bombe (2005). Umiddelbart høres det ut som om tyskerne hadde lyktes med å utløse en atomeksplosjon. Men kan det virkelig stemme at Hitler rådet over atombomber? Og hvis han gjorde det, hvorfor brukte han dem da ikke i krigen?

©

Tyskerne tok føringen: De tyske atomforskerne var helt i forkant da Otto Hahn i 1938 lyktes med å spalte et uranatom. Hærens ledelse kalte landets vitenskapsmenn sammen for å lede forskningen.

Hærens forskning: Eksplosjonen i Ohrdruf har blitt tilskrevet Kurt Diebner, en talentfull våpenforsker i den tyske hæren. Han gjennomførte forsøk parallelt med de sivile forskerne rundt bl.a. professor Werner Heisenberg.

Store ødeleggelser: I årene etter 2. verdenskrig fortalte øyenvitner om kraftige eksplosjoner. Italienske Luigi Romersa var vitne til en «ødeleggelsesbombe» på øya Rügen. Flere sauer brant til kull, og trærne i en skog falt.

©

Forsøk mislyktes: Professor Werner Heisenberg hadde de beste mulighetene blant de tyske forskerne. Han disponerte en klippehule med en reaktor. Pga. uranmangel lyktes ikke kjedereaksjonen.

Tyskerne nølte: Forskerne var mer interessert i en fredelig utnyttelse av atomenergi. De ville bruke kunnskapen sin til å gjenoppbygge Tyskland etter krigen. Allerede i 1942 lå tyskerne langt bak i kappløpet med USA.

Mulighetene manglet: Amerikanerne investerte milliarder av dollar i prosjektet og sysselsatte 120 000 menn. Det splittede tyske forskningsmiljøet talte bare et par hundre. De manglet penger, utstyr, uran og tungtvann.

Werner Heisenbergs tyske atomreaktor skjult i en klippehule.

Professor Heisenberg hadde bygget en forsøksreaktor i en klippehule i det sørvestlige Tyskland. Da de amerikanske troppene fant hulen i april 1945, tydet ingenting på at den tyske reaktoren kunne fungere.

© Wikimedia Commons

KONKLUSJON: Myten som nekter å dø

Nye bøker og artikler om Adolf Hitlers mulige atombombe skaper en tilbakevendende sensasjon. Med jevne mellomrom har forfattere og amatørforskere lykkes i å trekke frem indisier som ser ut til å vise at nazistene hadde atomvåpen i 1944–45.

Problemet oppstår når indisiene skal etterprøves; for eksempel er forhøyet radioaktivitet ennå ikke målt i noen av de utpekte testområdene. Og bortsett fra noen skisser er det ingen tegn på at de tyske forskerne klarte å beregne den praktiske konstruksjonen av en atombombe.

Cläre Werner og Luigi Romersa beskrev en paddehattsky ganske nøyaktig; men hvilket eksperimentelt våpen de faktisk så, er umulig å fastslå i dag.

Likevel er tanken på at Adolf Hitler hadde atomvåpen, så fascinerende og skremmende at den ikke kan legges død. Én ting er derfor sikkert: Vi har ikke hørt det siste om Hitlers bombe.

MYTEKNUSERNES DOM:
Hitlers bombe er rent oppspinn!

Lyt også til MYTEKNUSERNE som podcast i din foretrukne app – hvor vi tager favntag med de største skrøner fra historien.