Tyskerne kalte minitanksen sin Goliath. Den var i virkeligheten en fjernstyrt mine. De stjal ideen fra en fransk prototype de erobret under invasjonen av Frankrike i 1940.
To år senere var tyskerne klare med en lydsvak videreutvikling som ble drevet frem av en elmotor.
Men den var for dyr å masseprodusere, så året etter begynte Nazi-Tyskland i stedet å fremstille tusenvis av Goliath 303a, som var bensindrevet.
Goliath ble ofret
Ved hjelp av en lang kabel og fjernstyring kunne soldater i skjul styre den selvkjørende minen bort til et mål, utløse sprengladningen på 50-100 kg og tilintetgjøre fienden.
Tyskerne rakk å produsere over 7000 fjernstyrte miner som hver hadde 50-100 kg sprengstoff. Goliath fikk sin største suksess under kampene i Anzio i januar 1944, da den ble satt inn mot allierte invasjonsstyrker.
Under oppstanden i Warszawa høsten 1944 viste Goliath seg også å være nyttig når bygninger med polske frihetskjempere skulle sprenges i luften.
Tett på Goliath:
Et langsomt våpen
Goliath var langsom og kjørte seg ofte fast fordi bunnen bare var hevet 16 cm over bakken.
650 meter kabel
I en kasse bak lå en trommel med en lang kabel som soldaten styrte Goliath med.
Batteri og kontrollenhet
To store 24 volts batterier (ett på hver side) leverte strøm som omsatte fjernkontrollens signaler til handling – f.eks. hvis det ene beltet skulle stoppe så Goliath svingte.
Sprengstoff
I et kammer forrest lå opptil 100 kg sprengstoff. Detonasjonen ble fjernstyrt via kabel.
Men den selvkjørende minen var relativt lett å sette ut av spill da mange våpen kunne trenge gjennom det lette panseret. Goliath kjørte seg også ofte fast fordi bunnen var så lav.
VIDEO – Se tyske soldater sprenge en Goliath:
Selve fjernstyringen viste seg også å være problematisk siden minitanksen var koblet til en 650 m lang kabel. Hvis den ble klippet over, var minen nøytralisert.
Etter krigen ble teknologien fra Goliath brukt til å fremstille de første fjernstyrte leketøysbilene.