Rett før tyskerne invaderte Sovjetunionen i 1941 ga Stalin ordre om masseproduksjon av et av 2. verdenskrigs mest fryktede våpen: BM-13, eller Katjusja. BM-13 besto av flere parallelle avfyringsskinner montert på en lastebil.
Dette gjorde det mulig å fyre av et stort antall raketter og teppebombe områder mer effektivt enn med tradisjonelt artilleri.
De tyske soldatene som første gang stiftet bekjentskap med BM-13 den 14. juli 1941 hatet og fryktet den høye, pipende lyden fra BM-13s raketter.
Lyden og plasseringen av de mange parallelle avfyringsskinnene eller -rørene på lastebilene gjorde at tyskerne ga våpenet kallenavnet “stalinorgel” siden avfyringssystemet minnet mye om et kirkeorgel.
BM-13s spesielle styrke var våpenets store mobilitet. Det kunne avfyre flere tonn sprengstoff over et stort område og raskt rykke videre til en ny stilling før fienden rakk å etablere et motangrep.
Dessuten var rakettene utformet til å etterlate et så smalt røykspor som mulig på himmelen slik at de tyske styrkene ikke kunne fastslå hvor rakettene kom fra.