Verdens farligste våpen: nunchaku

Bruce Lee gjorde nunchakuen så populær på 1970-tallet at våpenet ble forbudt verden over. De to trepinnene forbundet med en lenke var – ironisk nok – langt farligere for brukeren enn for motstanderen.

Bruce Lee gjorde nunchakuen så populær på 1970-tallet at våpenet ble forbudt verden over. De to trepinnene forbundet med en lenke var – ironisk nok – langt farligere for brukeren enn for motstanderen.

CONCORD/WB/Imageselect

Mannen i de svarte klærne er totalt konsentrert. Når en av motstanderne hans i hvite karatedrakter kommer nærme nok, langer han ut med våpenet sitt – to trepinner forbundet med en metallenke – og så ramler fiendene om på gulvet. Hver gang trepinnen treffer en motstanders rygg, høres et høyt smell.

Scenen er fra filmen «Fist of Fury» (1972), og mannen i svart er Bruce Lee, skuespiller og verdensberømt kampsportstjerne.

«Hva er det for noe skrammel?» Bruce Lee, da han første gang stiftet bekjentskap med nunchakuen.

På 1970-tallet følger millioner av mennesker den amerikansk-kinesiske Lees eventyr på film og TV. Fans drømmer om å mestre stjernens spesielle våpen – den såkalte nunchakuen.

Men våpenet er livsfarlig i ukyndige hender og blir snart forbudt over hele verden. Opprinnelig var imidlertid nunchakuen neppe beregnet på dødelige kamper – snarere tvert imot.

VIDEO – se Bruce Lee kjempe med nunchaku:

Bønder skapte uhyggelige våpen

Ordet nunchaku stammer fra Okinawa – en av Japans sørligste øyer – og betyr «to sammenkoblede pinner». Ifølge en legende fra 900-tallet e.Kr. ble Kinas keiser, Jiu Hong Jun, inspirert da han så bønder treske ris med en sliul. Verktøyet besto av to lange pinner og ble brukt til å slå på korn og ris for å skille kjerner fra skall.

Keiseren fikk laget en kortere versjon av redskapet til soldatene sine, og takket være dette nye våpenet skal soldatene hans ha beseiret en mongolsk hær ved å knuse forbeina på fiendens hester.

Ifølge en fortelling stammer nunchakuen fra sliulen – et redskap som bønder gjennom historien har brukt til å treske korn og ris med.

© Sailko

Uansett om legenden er sann eller ikke, begynte bøndene i Okinawa å produsere nunchaku-lignende våpen vel 500 år senere. Okinawa var på den tiden en kinesisk vasallstat, og bare øyas adelige fikk bære våpen.

For å beskytte seg mot røvere gjorde Okinawa-bønder sliulene sine om til nunchakuer. De to korte pinnene var lette å skjule under klærne slik at adelens soldater ikke oppdaget det ulovlige våpenet.

Opprinnelig var de to trepinnene forbundet med en snor tvunnet av hestetagl. Hvis en motstander angrep med kniv, kunne snoren snos rundt angriperens håndledd og tvinge ham til å slippe kniven. Over tid ble snoren erstattet av en solid metallenke.

Sai-våpenet kjennes bl.a. fra tegneserien om Ninja Turtles, der figuren Raphael benytter våpenet.

© Samuraiantiqueworld

Kampsport adopterte bønders våpen

Flere landbruksredskaper har sannsynligvis utviklet seg til våpen som i dag blir brukt i Okinawas forskjellige kampsportteknikker og -stilarter.

Øya Okinawa er berømt for sine kampsportvåpen. Et av de mest fryktinngytende er den såkalte sai, et høygaffellignende våpen med tre spisser. Våpenet er smidd i metall, og det midterste bladet – som er lengre enn de to andre – skal holde motstanderen på avstand. De kortere sidebladene brukes først og fremst til å blokkere motstanderens våpen og vriste dem fri med.

Ifølge én teori er stikkvåpenet inspirert av Okinawa-bøndenes river, men øya er ikke rik på jern og metaller, så fortidens river var sannsynligvis laget av tre. En annen teori er at våpenet med utbredelsen av buddhismen på 600–900-tallet e.Kr. kom til Okinawa fra India, Vietnam eller Korea, der lignende våpen er kjent.

I tillegg til sai og nunchaku er kampsporten på Okinawa også kjent for våpnene bo og tonfa. Førstnevnte er inspirert av en vandrestav, mens tonfaen er en slags batong som ligner på håndtaket på en bondes steinkvern. I dag brukes våpnene til å trene elever i å blokkere angrep og avvæpne motstandere. Våpnene inngår i både trening og oppvisning.

Adelen trente kampsport

Historikere har imidlertid stilt spørsmål ved teorien om bøndenes bruk av nunchaku, for det krever årevis med trening å mestre den. Mer sannsynlig er det at Okinawas adelige brukte våpenet i trening og til å optimalisere balansen slik at de var klare for krig.

En nunchaku kan bl.a. brukes ved at man holder fast i den ene pinnen mens man svinger den andre pinnen rundt lenken.

«Innen tre måneder svingte han våpenet som om han ikke hadde gjort annet hele livet.» Kampsportmesteren Dan Inosanto om Bruce Lees evner med nunchakuen.

Den roterende bevegelsen rykker i kroppen og krever en enorm kroppskontroll, slik at brukeren ikke treffer seg selv og brekker en knokkel eller mister et øye.

Begrensningene gjorde at nunchakuen ikke fikk utbredelse som et faktisk våpen. Men da Japan erobret Okinawa i 1609, ble nunchakuen imidlertid integrert i et system med kampteknikker kalt Okinawan kobudo, som løst oversatt betyr «den gamle kampsporten fra Okinawa».

Slagvåpen gjorde seg godt på film

Få utenfor Asia hadde imidlertid hørt om nunchaku da kampsportmester Dan Inosanto i 1963 introduserte vennen og treningspartneren Bruce Lee for våpenet. Skuespilleren var på den tiden spesielt kjent fra Hongkong-produserte kampsportfilmer. Våpenet imponerte ikke Lee.

«Hva er det for noe skrammel?» utbrøt skuespilleren ifølge vennen.

Men Bruce Lee erkjente raskt den visuelle effekten som det unike våpenet kunne ha på film, og begynte å trene – under kyndig veiledning av Dan Inosanto.

Takket være Bruce Lee ble nunchakuen populær blant kampsportsfilm-entusiaster på 1970- og 1980-tallet.

© CONCORD/WB/Imageselect

«Innen tre måneder svingte han våpenet som om han ikke hadde gjort annet hele livet», mintes en imponert Inosanto senere.

Nunchakuen ble Lees signaturvåpen. Vestlige kinogjengere fikk for alvor øynene opp for Bruce Lee da han fikk sitt internasjonale gjennombrudd med «Fist of Fury» i 1972.

I filmen hamret Lee sine karatekjempende fiender i gulvet med en nunchaku, og i oppfølgerne «The Way of the Dragon» (1972) og «Enter The Dragon» (1973) ble selv fiender med kniv, pistol og sverd beseiret med våpenet.

Våpendille utløste forbud

Bruce Lees filmer skapte en enorm interesse for kampsport, og amerikanske skuespillere som Chuck Norris og James Coburn lærte å kjempe av ham. Men filmenes detaljerte kampscener ga nunchakuen rykte på seg for å være ekstremt farlig, og opp gjennom 1970-tallet ble våpenet forbudt i bl.a. USA, Australia, Japan, Sverige og Singapore.

«I visse ungdomskretser, inkludert rans- og gategjenger, er det som følge av den økende populariteten til kung fu-filmer utbredt å bruke nunchaku for å forårsake alvorlig skade», advarte New Yorks statsadvokat Louis J. Lefkowitz i 1974.

I California er nunchakuen fortsatt forbudt ved lov, men delstatens innbyggere har tillatelse til å eie halv- og helautomatiske rifler.

© Imageselect/Shutterstock

Samme år ble alle typer nunchaku forbudt i New York. På 1980-tallet ble tenåringen Marc Thiessen arrestert i New Yorks metro for å sitte med en nunchaku i skumplast.

Barn måtte også beskyttes. Da «Teenage Mutant Ninja Turtles» gled over TV-skjermen fra 1987, ble figuren Michelangelo i den engelske versjonen utstyrt med en kastekrok i stedet for sin opprinnelige nunchaku.

Våpenet har siden fått en renessanse, og delstatene New York og Arizona opphevet forbudet i hhv. 2018 og 2019. I California har imidlertid innbyggerne fortsatt ikke lov til å bære en nunchaku offentlig, da våpenet anses som farligere enn et skytevåpen.

LES MER OM NUNCHAKU OG KAMPSPORT

Donn F. Draeger & Robert W. Smith, Comprehensive Asian Fighting Arts, Kodansha USA, 1981