Mannen som ranet Mellon Bank-filialen i Pittsburgh-forstaden Swissvale 6. januar 1995 kl. 14.47, var ingen vanlig bankraner.
Det var tydelig for politifolkene som i ettertid gikk gjennom bildene fra bankens overvåkningskamera.
Ikke bare ville mannen, som var iført en luftig parkas og veide rundt 130 kg, skille seg ut i enhver folkemengde, men han skilte seg også ut på en annen måte: I motsetning til alle andre ranere betjentene hadde hørt om, hadde han ikke maske, parykk, hjelm eller noe annet som kunne skjule identiteten hans.
Tvert imot vendte mannen freidig ansiktet mot kassereren, som i samsvar med bankens interne regler overleverte beholdningen på 5200 dollar - ca. 105 000 kroner i dagens pengeverdi.
Denne manøveren gjorde det mulig for kameraet å fange ranerens ansikt med en detaljrikdom som politiet bare kunne drømme om.
"Selvtillit skapes oftere av dumhet enn av kunnskap." Charles Darwin i 1871.
Det tok da også mindre enn en time fra bildet ble vist i et lokalt nyhetsprogram, til politiet kunne pågripe bankraneren, 45 år gamle McArthur Wheeler. Da ransmannen ble pågrepet, utbrøt han forvirret:
«Jamen, jeg brukte sitronsaft." En setning han gjentok flere ganger.
På pressekonferansen måtte politisjef Ronald Freeman forklare de fremmøtte journalistene hvordan ordene skulle forstås:
"Noen hadde fortalt ham at hvis du smører sitronsaft i ansiktet, blir du usynlig", sa han og humret.
Inspektør Freeman var ikke den eneste som syntes historien var morsom. Psykologiprofessor David Dunning fikk seg en god latter da han leste om Wheeler i The World Almanac, en årbok som populariserer årets mest spektakulære hendelser.
Som så mange andre lurte Dunning på hvordan det var mulig å være så dum. Snart begynte en mistanke å melde seg:
Er det mulig å være så dum at man ikke vet at man er dum, tenkte han.
Forskerne ble forbløffet
Dunning bestemte seg for å undersøke saken nærmere og kalte inn 45 studenter fra psykologistudiet som forsøkskaniner.
Studentene ble bedt om å svare på 20 spørsmål om grammatikk og logikk. Når de hadde svart, skulle de vurdere sine egne resultater opp mot andres.
Tendensen i svarene var tydelig. De studentene som hadde gjort det dårligst og svart feil på flest spørsmål, mente generelt at de hadde gjort det mye bedre enn gjennomsnittet.
Resultatene bekreftet David Dunnings mistanker, men graden av selvbedrag blant deltakerne forbløffet ham.
De 25 prosentene av studentene som hadde gjort det dårligst på testen, mente selv at de tilhørte den smarteste halvdelen, og at de faktisk hadde gjort det bedre enn 60 prosent av alle testdeltakerne. Med andre ord presterte de ikke bare dårlig, de var også fullstendig uvitende om sin egen manglende kompetanse.
Nesten tre fjerdedeler tror de er flinkere enn de faktisk er. Den gule linjen viser hvordan forsøkspersonene presterer i ulike tester. Den hvite linjen viser hvordan de samme testdeltakerne oppfatter sin egen prestasjon. Overvurdering av egne evner kalles Dunning-Kruger-effekten.
Alle tror at de er dyktige bilister
Ingen steder er Dunning-Kruger-effekten tydeligere enn når folk blir bedt om å vurdere sin egen evne til å kjøre bil. Nesten alle tror de er dyktigere enn gjennomsnittssjåføren.
En rekke studier har gjennom årene dokumentert Dunning-Kruger-effekten, som er fått en presis formel.
Personer som er dårligere enn gjennomsnittet på et felt, vurderer nesten alltid seg selv som bedre enn gjennomsnittet. Det er bare de ca. 25 prosent beste som har en realistisk oppfatning av egne evner - eller som vurderer seg selv som dårligere enn de er.
Dunning-Kruger-effekten er tydeligst i de mange undersøkelsene der folk blir bedt om å vurdere sine evner til å kjøre bil i en rekke tester.
Hele 80 prosent svarte at de var dyktigere enn gjennomsnittet - noe som er en statistisk umulighet.
Dårlig film sendte raneren i fellen
Fenomenet har siden blitt kalt Dunning-Kruger-effekten etter David Dunning og hans kollega Justin Kruger, som utførte eksperimentet, og effekten har siden blitt testet på flere områder.
I en oppfølgingsstudie undersøkte forskerne skyteferdighetene til medlemmer av en skytterklubb - også her ba de medlemmene vurdere sine egne evner.
Resultatene var de samme: Jo mer inkompetent skytteren var, desto dyktigere mente skytteren at han eller hun var.
Sitronsaft er usynlig når man skriver med det. Om det var i Wheelers hode, avslørte han aldri.
Studien forklarte enda en detalj ved bankraneren McArthur Wheelers oppførsel.
For å teste effekten av sitronsaften hadde Wheeler forsøkt å ta et bilde av seg selv med et polaroidkamera, fortalte han politiet. Da han ikke kunne se seg selv på det fremkalte bildet, konkluderte han med at saften faktisk hadde gjort ham usynlig - og bestemte seg for å rane banken.
Han tenkte ikke på mulige feilkilder som feil kamerainnstillinger eller dårlig film, noe en kompetent person ville ha gjort.
De dumme er for skråsikre
Dunning og Krugers forskning bekreftet det filosofer og forskere lenge hadde ant.
Charles Darwin, mannen bak evolusjonsteorien, sa allerede i 1871 at "selvtillit skapes oftere av dumhet enn av kunnskap".
Og andre vitenskapsmenn fulgte etter: "Det som er galt med verden, er at de dumme er så sikre på alt og de kloke så fulle av tvil", skrev den britiske logikeren og filosofen Bertrand Russell senere.
Russells antakelse om at dyktige mennesker tviler på egne evner, ble også bekreftet av Dunning-Kruger-studien. Professorens studie avslørte at de som presterte best på testen, i svært stor grad undervurderte seg selv.
På den annen side hadde de dyktige forsøkspersonene en klar fordel i forhold til for eksempel McArthur Wheeler. Hos de kompetente skyldes tvilen at de vet nok til å innse at de ikke vet alt.