Voldsomme forandringer snudde opp ned på europeernes handel med den arabiske verden og Det fjerne østen på 1300-tallet.
Med Mongolrikets sammenbrudd ble de asiatiske viddene utrygge for reisende. Samtidig kontrollerte det osmanske riket og Venezia adgangen til Middelhavet.
Den portugisiske kongssønnen Henrik Sjøfareren bestemte seg derfor for å finne sjøveien til Asia.
Ved å seile sør om Afrika kunne han unngå mellommennene og seile silke, krydderier og andre av Østens ettertraktede varer direkte til Portugal.
Henrik sendte omtrent 80 ekspedisjoner til vestkysten av Afrika. Der sjøfolkene kom, bygget de fort og opprettet handelsstasjoner med gull og slaver som de mest lukrative varene.
Henrik Sjøfareren døde i 1460, men bestrebelsene på å nå Asia ble ført videre. I 1488 rundet den oppdagelsesreisende Bartholomeu Diaz som første europeer Kapp det gode håp på sørspissen av Afrika.
Ti år senere gikk sjøfareren Vasco da Gama i land i Calicut, det nåværende Kozhikode på vestkysten av India.
Portugiserne var imidlertid langt fra ferdige med å oppdage verden. I 1500 anløp Pedro Álvares Cabral Brasil.
Portugal, som bare hadde en befolkning på cirka 2 mill. mennesker den gang, hadde blitt et verdensrike.