Sir Francis Galton oppdaterte sin reiseguide gjennom 17 år, der han fikk sine erfaringer fra en ekspedisjon i David Livingstones fotspor gjennom Sørvest-Afrika.

© Corbis/Polfoto & Bridgeman Images
Utforskning - Oppdagerferder

Britisk eventyrer skrev verdens første reiseguide

I 1855, mer enn 100 år før Lonely Planets populære reisebøker, skrev den britiske eventyreren Francis Galton verdens første håndbok for oppdagelsesreisende.

Francis Galton hadde et pragmatisk syn på det meste.

Problemer var bare utfordringer han ennå ikke hadde funnet løsningen på – og utfordringer var det nok av i 1851, da Galtons kartleggingsekspedisjon befant seg på Sørvest-Afrikas tørre sletter:

«Vann var daglig årsak til bekymring. Det kunne vanligvis bare skaffes til veie på steder der de innfødte nylig med hell hadde gravd etter det.

Landet er oversvømt i regntiden, og pytter kan finnes mange steder, men de forsvinner raskt.

Årsaken er delvis fordamping, men i særdeleshet skyldes vannmangelen nedsiging i den sandete jorden», skrev han etter hjemkomsten.

Det var situasjoner som denne som ga den britiske oppdagelsesreisende en revolusjonerende idé: Alle de praktiske erfaringene han hadde gjort seg på sin to år lange ekspedisjon, kunne være til nytte for andre eventyrere.

Han hadde egenhendig og av egen lomme stablet ekspedisjonen på beina, og de fleste praktiske spørsmål, som hvor mange okser en ekspedisjon krever, hvilke stammefolk som er mest arbeidsomme som bærere og så videre, var dyrekjøpte erfaringer Galton selv måtte gjøre underveis.

Etter hjemkomsten til Storbritannia i april 1852 bestemte han seg for å samle kunnskapen i et oppslagsverk.

Galton kunne ikke ha valgt et bedre tidspunkt å skrive boken på. Oppdagelsesreiser var et hett tema, både i landets aviser og som samtaleemne i alle­ samfunnslag.

Eventyrere som Richard Burton, Heinrich Barth og David Livingstone kom tilbake fra klodens uutforskede områder med fantastiske historier om eksotiske folkeslag, trolske landskap og dyrearter ingen­ ante fantes.

Første utgave av reiseguiden kom i 1855.

© Privatfoto

Galton brukte årevis på boken

Snart innså Galton at ambisjonene for boken overgikk hans egne erfaringer.

Han bestemte seg derfor for å hente inn praktiske reise- og overlevelsestips fra andre som også hadde reist i «mindre siviliserte deler av verden».

Han begynte med å tråle møysommelig gjennom alle reisebeskrivelser og atlas han kunne få fingrene i.

Galton benyttet seg også av kontaktene sine i Londons Royal Geographic Society, der han satt i styret, til å få intervjuer med noen av tidens største eventyrere.

Dersom det dukket opp spørsmål underveis, var han svært påpasselig med å dobbeltsjekke tips og forslag slik at han visste at det han skrev i boken var optimalt.

Ettersom årene gikk, innhentet Galton tusenvis­ av overlevelsesteknikker, praktiske­ råd og kulørte anekdoter fra stammefolk, utsendte misjonærer, militærfolk og oppdagelsesreisende.

Første utgave av reiseguiden kom i 1855 under tittelen The Art of Travel: Shifts and Contrivances Available in Wild Countries – som kan oversettes til «Kunsten å reise: Hjelpemidler og grep til rådighet i ville land».

Boken var på 196 sider, men fikk enkelt plass i brystlommen på en safariskjorte.

Senere utgaver hadde også med gode råd fra eventyrere som Samuel Baker, som i 1864 oppdaget Lake Albert, og en rekke eksperter innenfor hvert sitt felt bidro med oppfinnsomme metoder til å måle avstander i villniset og lignende.

Slik fortsatte Galton, helt til femte utgave fra 1872 fylte 366 sider – men stadig fikk plass i en brystlomme.

Darwin roste boken

Boken fikk positive anmeldelser, ikke minst på grunn av tidens sug etter alt som smakte av oppdagelsesreiser og eventyr.

Galtons fetter Charles Darwin, som fire år senere selv ble verdensberømt med sin bok Artenes opprinnelse, skrev til slektningen sin og roste ham for arbeidet hans:

«Min kjære Galton. Jeg mottok din vennlige gave i går. Jeg håper boken din får stort salg, men det jeg fullt ut forventer, er at den vil få et langvarig salg, og hvis du redder et dusin oppdagelsesreisende fra katastrofer, er jeg sikker på at du vil føle deg vel belønnet for alle problemene boken må ha kostet deg».

Darwin fikk rett med hensyn til det langvarige salget:

Boken var i flere tiår eventyrernes uunnværlige følgesvenn, og kommer ennå i nye opplag.

Antropologen Galton lanserte eugenikken, der han blant annet så etter genetiske fellestrekk hos voldsforbrytere.

© Mary Evans/Scanpix

Galton kastet seg over rasehygiene

Charles Darwins bok Artenes opprinnelse fra 1859 ble et karrieremessig vendepunkt for den berømte reiseskribenten Galton.

Darwin og Galton var i slekt, og basert på Darwins evolusjonsteori grunnla Galton eugenikken, også kalt arve- eller rasehygiene.

Galton mente at mennesket kunne forbedres ved målrettet å avle frem ønskelige egenskaper som høy intelligens, rå styrke m.m.

Eugenikken fikk mange tilhengere frem til nazistene i årene før andre verdenskrig baserte jødeutryddelsen på en ekstrem fortolkning av eugenikken.

Les også:

Oppdagerferder

Skruppelløse europeere jaktet på gullet i El Dorado

9 minutter
Oppdagerferder

Derfor heter det kannibaler

1 minutt
Oppdagerferder

Mislykket pirat ble respektert forsker

21 minutter
Mest populære

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!