Metropolitan Museum of Art/Wikimedia Commons

Columbus navigerte etter livsfarlig fantasikart

Under sin oppdagelsesreise til Amerika medbrakte Kristoffer Columbus et sjøkart som var så dårlig at det kunne ha kostet ham alt. De mange feilene på kartet førte nesten til mytteri.

I 1492 fortalte Columbus besetningen sin at reisen over Atlanterhavet bare ville ta tre til fire uker. Men overfarten endte med å ta dobbelt så lang tid, og flere ganger truet de 90 mennene under hans kommando med å gjøre mytteri og vende om.

Feilen skyldtes i stor grad sjøkartet som Columbus hadde med seg – et kart som astronomen Paolo Toscanelli fra Firenze hadde sendt ham i 1474.

«Den nevnte reisen er ikke bare mulig, den er også sann og vil i sannhet være ærefull og innbringe umålelige summer», lovet Toscanelli i brevet sitt.

På Toscanellis sjøkart vrimlet det av fantasiøyer, men kartet manglet det amerikanske kontinentet. På kartet her er kontinentet lagt inn under Toscanellis kart (i grått).

© Bartholomew, J. G./Wikimedia Commons

Florentineren hadde, i likhet med Columbus, først forsøkt å forklare kongen av Portugal at skip kunne seile mot vest for å nå India – fremfor å dra ut på den lange reisen sør om Afrika.

Feilberegnet med 15 600 km

Toscanelli hentet sin kunnskap fra en av antikkens store geografer, Strabo (63 f.Kr.-24 e.Kr.), hvis verker ble gjenoppdaget på 1400-tallet. Toscanellis kart inneholdt også navn på øyer som ingen kjente til i antikken, og dertil feilberegnet han størrelsen på Asia og gjorde kontinentet 8000 km for langt.

Columbus trodde derfor at avstanden fra Kanariøyene til Chippangu – Marco Polos navn for Japan – bare var 4400 km. Toscanellis kart viste et vell av øyer underveis på reisen der han kunne proviantere.

Den virkelige avstanden fra Kanariøyene til Japan er knappe 20 000 km, så på Toscanellis kart ligger Chippangu der som Mexico befinner seg.

Da Columbus gikk i land på Bahamas-øyene i Karibia, sendte han kanskje likevel en vennlig tanke til Toscanelli, som tross alt hadde gitt ham mot til å krysse Atlanterhavet.

© L. Prang & Co., Boston/Wikimedia Commons

Spesielt øya Antillia halvveis til Chippangu ville bli viktig, mente Columbus. I middelalderen gikk det historier om Antillia, som angivelig var blitt grunnlagt av syv biskoper som hadde flyktet da muslimer erobret Spania på 700-tallet.

Da Spania sendte Columbus ut på oppdagelsesreisen, fant han aldri det sagnomsuste Antillia, men derimot de karibiske øyene.