Bondesønnen James Cook studerte på egen hånd matematikk, navigasjon og astronomi.
Siden fikk han hyre på et handelsskip og avanserte til kaptein.
Cook søkte seg senere over i den britiske flåten, der han steg fort i gradene tross sin enkle bakgrunn.
Cook gjorde tjeneste under syvårskrigen og viste da talent for karttegning, noe som bl.a. fikk betydning da britene inntok Québec i 1759.
Ni år etter ble han utnevnt til kaptein på skipet Endeavour som skulle bringe vitenskapsmannen Joseph Banks til Tahiti for å observere planeten Venus idet den passerte solen.
På denne reisen ble store deler av New Zealands kyster også kartlagt.
“Det finnes et land ved Sydpolen hvor den isen som vi ofte har sett kommer fra.” James Cook etter sin andre stillehavsekspedisjon.
Senere foretok Cook en ny ekspedisjon der han seilte sørover inntil ismassene ved Antarktis tvang ham til å vende om.
Noen år etter oppdaget han den for europeerne ukjente øygruppen Hawaii, der han ble drept i kamp med øyboerne.
James Cooks fremferd tok livet av ham
I konkurranse med både den nederlandske og den franske flåten vokste Royal Navy mot slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet til å bli verdens største og mektigste sjømakt.
Det ga Storbritannia et stort forsprang i de europeiske landenes jakt på kolonier og innbringende handel.
Flåtens ekspansjon ga britene en global maktposisjon og en mulighet for å utforske de for europeerne ennå ukjente delene av jordkloden.
James Cook ble først og fremst berømt for sine oppdagelser i Stillehavet, der han nådde til både New Zealand og Australia.
På sine første reiser var han kjent som en ydmyk oppdagelsesreisende, men på det siste toktet gikk han mer hardhendt frem overfor øyboerne på Hawaii, noe som førte til hans død (1779).