Columbus’ mannskap fryktet avgrunnen
Scenen er gjengitt i utallige historiebøker. Den utspiller seg angivelig om bord på Kristoffer Columbus 'skip Santa Maria en augustdag i 1494.
Columbus står på dekk og herser med mannskapet sitt. De skal seile videre mot vest, slår den energiske sjøfareren fast, men sjøfolkene murrer.
"Er du ikke klar over at vi seiler ut over jordkanten og faller ned i intetheten?" anfører den modigste av dem. På dette tidspunktet vet europeerne åpenbart ikke bedre enn at Jorden er flat og at det er livsfarlig å nærme seg kanten.
Kristoffer Columbus’ første reise over det ukjente oseanet varte i 70 døgn.
Hvordan Columbus overbeviste sitt mannskap om å fortsette seilasen, forteller bøkene ikke. Men sjøfolkene lystret – Santa Maria og de to andre skipene, Niña og Pinta kom seg over Atlanterhavet og nådde trygt frem til de karibiske øyene utenfor Mellom-Amerika – et område Columbus i første omgang trodde måtte være Japan.
Det er uvisst hvor historien om de fryktsomme spanske sjøfolkene stammer fra. Men den kommer ikke fra Columbus selv. Noe tyder på at beretningen først dukket opp så sent som på 1800-tallet. Kilden til beretningen om sjøfolkenes frykt mangler fortsatt.
For og imot: Munk motsier Bibelen
En helt logisk tanke
Når den uopplyste landbefolkningen i middelalderen fartet rundt i sine små sirkler, virket verden som et flatt sted.
Bibelen sier det
I Det gamle testamente (Esaias 40, 22) omtales Jorden som en flate eller en sirkel. “Han er jo den som troner over den vide jord”, står det i den norske oversettelsen. I den engelske King James’ Bible fra 1611 heter det: “It is he that sitteth upon the circle of the earth”.
Holberg refererte til myten
At oppfatningen var utbredt på 1700-tallet, ses i den dansk-norske forfatteren Ludvig Holbergs komedie “Erasmus Montanus”. Her konstaterer en landsbyboer at “Jorden er flak”.
Adam visste beskjed
På 1000-tallet dro den tyske munken Adam av Bremen på oppdagelsesreise i Norden. I sin beretning skrev han senere: “Thi på grund af Jordens kugleform må Solen naturligvis (...)”.
Et protestantisk påfunn
Enkelte historikere har festet seg ved at omtalen av den flate Jorden først dukker opp etter reformasjonen (1517). Det kan bety at protestantene har brukt myten til å vise hvilken formørket tidsalder katolisismen representerte.
Holberg brukte myten
De enfoldige ordene – “Jorden er flak” – i Holbergs komedie “Erasmus Montanus” er bare morsomme hvis hans publikum under teaterpremieren i 1747 visste at Jorden er rund.
KONKLUSJON: Myten om den flate Jorden er mer utbredt i dag
Oldtidens tenkere hadde regnet seg fram til at Jorden måtte være rund så tidlig som på 400-tallet f.Kr. Og denne kunnskapen gikk ikke tapt da Romerriket brøt sammen og den "mørke middelalderen" la seg over Europa.
Den engelske munken Beda ga i sitt verk "De temporum ratione" fra ca. år 700 uttrykk for at Jorden må være rund.
I læreboken "Elucidarium" fra 1100-tallet heter det at Jorden har en kuleform. Forfatteren av boken, Honorius av Autun, skrev i et folkelig språk, og "Elucidarium" nådde ut til de fjerneste avkroker av Europa. Boken var kjent av landsbyprester, som sannsynligvis siterte fra den i sine prekener.
Faktisk er det først i vår tid at myten om den flate Jorden har vunnet terreng. En meningsmåling fra 2018 viser at hver sjette amerikaner tviler på at Jorden er rund. Tendensen er økende.