I 1869 dro britiske Henry Morton Stanley ut på en farefull ferd inn i Afrikas ukjente indre. Målet var å finne misjonæren David Livingstone, som ingen hadde hørt fra på årevis.
Stanleys ekspedisjon har skrevet seg inn i historiebøkene som en av historiens mest kjente oppdagelsesreiser. Men mer enn 4000 år før Stanley satte sin fot på afrikansk jord, foretok en annen mann flere tilsvarende reiser inn i det indre av Afrika.
Mannen var Harkhuf – den første oppdagelsesreisende som er kjent fra skriftlige historiske kilder.
Harkhufs fire ekspedisjoner er kjent fra inskripsjonene på gravkammeret hans.
Graven forteller om historiske reiser
Historikerne kjenner til Harkhufs bedrifter fra inskripsjoner på gravkammeret hans nær byen Aswan i Egypt. Inskripsjonene forteller at Harkhuf var en embetsmann ved hoffet som tjente faraoene Merenre 1. og Pepi 2. på 2200-tallet f.Kr.
Faraoene utnevnte Harkhuf til guvernør av det sørlige Egypt. Her fikk han i oppgave å etablere handelsforbindelser til naboriket Nubia, og han skulle samtidig legge til rette for en potensiell egyptisk invasjon av landet. I alt foretok Harkhuf fire ekspedisjoner inn i Nubia.
Egypterne brakte eksotiske og fremmedartede varer med seg hjem til Egypt fra Nubia.
Farao ville se eksotisk pygmé
Hvor langt mot sør Harkhuf nådde, er ukjent, men inskripsjonene angir blant annet at hans første reise varte i minst syv måneder. Antagelig nådde han på den turen så langt sør at han kom inn i området som i dag er Sudan.
Fra reisene sine tok Harkhuf med seg eksotiske gaver som fikk egypterne til å måpe. Gravinskripsjonene inneholder for eksempel et brev fra farao Pepi 2., som er nysgjerrig på å høre om en pygmé i Harkhufs besittelse:
«Kom straks nordover til hoffet. Du må ta med deg denne dvergen for å fryde og glede hjertet til kongen av Øvre og Nedre Egypt, som lever til evig tid. Min majestet lengter etter å se denne dvergen mer enn gavene fra Sinai og Punt.»
