Reiseberetning tok form i fangenskap
I 1271 reiste den 17 år gamle kjøpmannssønnen Marco Polo sammen med faren Nicolo og onkelen Maffeo fra hjembyen Venezia mot øst til Kublai Khans hoff i den kinesiske byen Xanadu.
Ved ankomsten fire år senere fikk Marco Polo mulighet til å arbeide som diplomat for khanen, som ofte tok fremmede utsendinger i sin tjeneste.
Ifølge Marco selv hadde han stillingen i nesten 20 år, og den førte ham vidt omkring i khanens enorme rike. Underveis noterte italieneren nøye mange av de tingene han så og opplevde.
Etter et kvart århundre utenlands fikk Marco Polo lyst til å se igjen fødebyen sin.
Khanen ga ham tillatelse til å reise hjem, hvis han som en siste tjeneste ville ledsage en mongolsk prinsesse som skulle til Persia for å bli gift. Marco Polo aksepterte oppgaven med glede.
Tilbake i Venezia i 1295 slo han seg ned som handelsmann. Men tre år senere, i 1298, gikk Venezia til krig mot erkerivalen – bystaten Genova – og Marco Polo ble kaptein på en venetiansk galei.
Under stridighetene ble han tatt til fange og fengslet i Genova.
Her møtte han forfatteren Rustichello, som skrev ned beretningen etter Marco Polos egne notater.
Den bereiste kjøpmannen døde i 1324, og hevdet til det siste at han «ikke engang hadde fortalt halvparten» om sine mange opplevelser.