I 1909 ledet de to polarforskerne Ejnar Mikkelsen og Iver Iversen en ekspedisjon til det nordøstlige Grønland. Oppdraget deres var å finne medlemmer av den såkalte Danmark-ekspedisjonen anført av polarforskeren Ludvig Mylius-Erichsen.
Året før hadde Mylius-Erichsens ekspedisjon forsvunnet sporløst i arbeidet med å kartlegge det nordligste Grønland.
Nå var det opp til Mikkelsen og Co. å svare på spørsmålet som hadde drevet de savnede forskerne tvers over innlandsisen: Er Grønland én øy eller to?
Dersom området nord for Peary-kanalen på Øst-Grønland skulle vise seg å være en selvstendig øy, forventet den danske regjeringen at USA ville gjøre krav på området.
Underveis måtte Mikkelsen og Iversen overleve i en primitiv hytte i to og et halvt år, men de fant Mylius-Erichsens kart, som beviste at Grønland er én samlet øy. Men det storpolitiske spillet om Grønland er bare kort omtalt i filmen. Og det er en skam.
En større forståelse av hvor viktig polfarernes arbeid var for fremtiden til Danmark og Grønland, hadde gjort filmen langt mer dramatisk når sprekker i isen, sykdom og sinte isbjørner truer med å avspore polfarernes arbeid.
Den personlige kampen for å overleve i hytta er både neglebitende og rørende i Ejnar Mikkelsens dagbok. Derfor er det også en gåte hvorfor «Against the Ice» avviker så mye fra forelegget.
Filmen forvrenger virkeligheten
Bevares, de store linjene i fortellingen er ikke tuklet med, men alle de små detaljene fra overlevelseskampen på innlandsisen er konsekvent omskrevet.
I en av filmens mest dramatiske scener mister Iver Iversen kontrollen over hundesleden sin, slik at hundene og provianten sklir utover en sprekk i isen. Scenen er tydeligvis med for å fremstille Iversen som den uerfarne klossmajoren som nesten hadde kostet dem begge livet.
Virkeligheten var imidlertid en annen. I Ejnar Mikkelsens dagbok skriver han at det var han som mistet kontrollen over sleden – ikke Iver Iversen.
Et annet eksempel er da Iver Iversen i forkant av en tur ut på innlandsisen foreslår at de legger igjen en melding i hytta de bruker som base. Beskjeden er til potensielle redningsfolk.
Det avviser Ejnar Mikkelsen utelukkende med den begrunnelsen at isen på havet fortsatt er så tykk at ingen skip ennå kan nå inn til dem.
Da de kommer tilbake til hytta etter flere dagers reise, har et redningsmannskap gått forbi.
Ejnar Mikkelsen nevner ingenting om at hytta ble besøkt mens de var borte i dagboken sin. Til gjengjeld utelater «Against the Ice» en rekke spennende episoder fra Ejnar Mikkelsens dagbok.
Hvorfor får vi for eksempel ikke gjenfortalt den virkelige hendelsen der Mikkelsen ble dødssyk av skjørbuk midt ute på innlandsisen? Eller ser makkerparet prøve å kurere snøblindheten sin ved å helle kokaindråper i øynene – før de like etter dreper en moskusokse halvt i blinde?
Mikkelsen og Iversen ble funnet i hytta si etter to og et halvt år. Da hadde de fleste gitt opp håpet om å finne polfarerne i live.
Ejnar Mikkelsens barnebarn Naja Mikkelsen er selv polarforsker og har beskrevet sin bestefar slik:
«Uansett hva han kastet seg ut i, overlevde han.»
HISTORIES DOM: 2/6 STJERNER