Den indiske kystbyen Calicut summer av liv. Kjøpmenn fra Kina og den muslimske verden kommer hit for å handle krydder. Og siden høsten 1500 har enda en aktør presset seg inn – portugisiske kjøpmenn som er villige til å betale godt for pepper, kardemomme, kanel, ingefær, nellik og gurkemeie.
Krydder er en ettertraktet luksusvare i Europa, og de portugisiske sjømennene og soldatene i Calicut er der på oppdrag for kong Manuel 1: Kjøp så mye krydder som mulig og frakt det trygt hjem.
Det er over tre måneder siden seks portugisiske skip ankom den indiske kystbyen – anført av kaptein Pedro Álvares Cabral. Siden har de vært travelt opptatt med å reise et lite fort. Men i dag, den 16. desember 1500, oppholder Cabral seg likevel på skipet sitt i bukten utenfor Calicut for å legge planer.
Dagen før har kapteinen beslaglagt et arabisk handelsskip med en elefant om bord. Det eksotiske dyret har han tenkt å forære til zamorinen, herskeren i Calicut, i et forsøk på å vinne høyere status.
Vi utslettet et uendelig antall mennesker og gjorde enorme skader på byen. De gjengjeldte angrepet fra kysten, men bombardementene deres var svært svake.” En portugisisk sjømann om bombingen av Calicut.
Skipet og elefanten tilhørte den rike arabiske kjøpmannen Cogecem Micide, og han er rasende, for portugiserne utgjør en trussel mot virksomheten hans. Dessuten oppfører de fremmede seg som om hele verden tilhører dem. Cogecem ser bare én utvei: Cabral og mennene hans må knuses.
Utpå ettermiddagen marsjerer derfor 3000 soldater bevæpnet med sverd og bue under Cogecems ledelse mot det portugisiske handelsfortet. Araberne klatrer behendig over de tre meter høye palisadene, og portugiserne har ingen sjanse mot overmakten.
På kort tid hugger araberne ned 50 portugisere. Resten klarer å flykte inn i byen, og en liten håndfull klarer å svømme ut til de portugisiske skipene i bukten og forteller om angrepet. Da Cabral får høre om massakren, blir han rasende, for Calicuts hersker har lovet å beskytte portugiserne. Den 33 år gamle sjøfareren er ikke et sekund i tvil: Angrepet må gjengjeldes. Araberne og den indiske herskeren skal snart få merke hvem de har lagt seg ut med.
Portugiserne skapte et krydder-imperium
I kjølvannet av Pedro Álvares Cabrals ekspedisjon etablerte Portugal handelsposter på store deler av den indiske vestkysten. Dermed skiftet monopolet på krydderhandel hender.
1498: Vasco da Gama når India
Den 8. juli seiler Vasco da Gama fra Lisboa for å finne sjøveien til India. Oppdraget lykkes, og den 20. mai 1498 ankommer han havnebyen Calicut i India.

1501: Handelsstasjon opprettes
Sjøfareren João da Nova etablerer en av Portugals første handelsstasjoner i den indiske byen Kannur. Underveis oppdager han øyene Ascension og Sankt Helena.

1505: Sjøfarer oppdager Sri Lanka
Sjøfareren Lourenço de Almeida blir første europeer som når Sri Lanka utenfor sørspissen av India. I de neste tiårene dominerer portugiserne handelen med øya.

1510: Muslimene mister Goa
Admiral Affonso d'Albuquerque erobrer den indiske byen Goa, som blir en av de viktigste handelsstasjonene i Asia. Goa var under portugisisk styre frem til 1961.

1512: Portugal erobrer “Krydderøyene”
Den portugisiske sjøfareren Francisco Serrão erobrer Molukkene. Den indonesiske øygruppen, som bl.a. er kjent for kryddernellik og muskatnøtter, får tilnavnet “Krydderøyene”.

Portugal vil bryte monopolet
Pedro Álvares Cabral visste godt at det sannsynligvis ville komme til kamp med de arabiske handelsfolkene når flåten hans nådde Calicut. Araberne hadde hatt full kontroll over handelen mellom Europa og Asia siden den osmanske erobringen av Konstantinopel i 1453. Men bare 46 år senere var monopolet i ferd med å bli brutt da den portugisiske sjøfareren Vasco da Gama kom hjem høsten 1499 med nyheten om at han hadde funnet sjøveien til India sør om Afrika.

Manuel 1 av Portugal gjorde alt han kunne for å bryte arabernes monopol på handel med krydder fra Østen.
Kongen av Portugal, Manuel 1, øynet straks muligheten til å få del i den asiatiske krydderhandelen. Derfor seilte 13 skip ut fra elven Tagus sør for hovedstaden Lisboa om morgenen den 9. mars 1500 – med kurs for India. Pedro Álvares Cabral var satt til å lede flåten, som var tungt lastet med sølv og gull. Det skulle brukes som betaling for krydder.
1500 mann seiler ut
På papiret var Pedro Álvares Cabral et usedvanlig valg til å lede ekspedisjonen. Den 33 år gamle adelsmannen hadde ingen erfaring med sjøreiser, men familien hans var en lojal og sterk tilhenger av kongefamilien i Portugal. Dessuten var Cabral venner med Vasco da Gama, og han anbefalte kongen å gjøre den uerfarne sjømannen til leder for den nye ekspedisjonen til India.
Det var en grunn til Vasco da Gamas anbefaling, for da han nådde Calicut den 20. mai 1498 og prøvde å innsmigre seg hos zamorinen (den lokale herskeren), kom han ingen vei med sitt forehavende.

På 1500-tallet utforsket portugiserne verdenshavene vha. skipstypen karavell.
Vasco da Gama, som var sønn av en skarve ridder, følte seg overbevist om at en adelsmann av Cabrals støpning ville være bedre i stand til å gjøre avtaler med zamorinen.
Kong Manuel 1 sa ja, men den grønne sjøfareren fikk massevis av hjelp. Erfarne portugisiske navigatører og kapteiner sto bak roret på de tolv skipene som foruten Cabrals eget flaggskip utgjorde hele flåten. Til å heise seilene, skrubbe dekkene og nedkjempe muslimske fiender hadde han i alt 1500 mann – av dem var 700 soldater.
Halve flåten synker
Ekspedisjonen til Calicut tok i alt seks måneder og var den lengste i historien på den tiden. Dette skyldtes ikke minst at Cabral valgte å avvike fra Vasco da Gamas rute langs vestkysten av Afrika for å seile videre vest. Kursendringen førte til at flåten kom til et land uten sidestykke den 22. april. Cabral døpte det “Terra de Vera Cruz” (Det sanne korsets land) – i dag kjent som Brasil.

På vei til India oppdaget Cabral Brasil ved en tilfeldighet.
Brasil ble oppdaget ved en tilfeldighet
Av ukjente årsaker valgte Pedro Álvares Cabral å avvike fra Vasco da Gamas rute til India og seile lenger vestover mot Sør-Amerika. Omveien førte til at Brasil ble oppdaget.
Da Pedro Álvares Cabral satte seil mot India i år 1500, valgte han å avvike fra Vasco da Gamas rute og seilte lenger vestover. Årsaken til Cabrals avvik fra kursen er ukjent, men forskerne har flere teorier. En teori er at det skjedde på oppfordring fra skipsnavigatørene, som regnet med å finne bedre seilforhold i de farvannene. En annen teori er at Cabral ønsket å utforske de ukjente farvannene i håp om å finne nytt land som Portugal kunne gjøre krav på.
Faktum er at ruten førte til en av historiens største oppdagelser. Den 21. april fikk Cabrals skip land i sikte, og to dager senere kastet flåten anker utenfor det landet vi i dag kjenner som Brasil. Cabral ga det nye landet navnet “Terra de Vera Cruz” (Det sanne korsets land) og sendte umiddelbart et av de mindre skipene tilbake til kong Manuel 1 med flere av de innfødte om bord. Landet ble gradvis bosatt av portugisere som ville unnslippe fattigdommen, samt av adelige som fikk tildelt koloniale rettigheter av kronen.
Den 3. mai fortsatte Cabral ferden mot India, og på et tidspunkt i slutten av mai kom flåten ut for et forferdelig uvær som sendte halvparten av skipene til bunns.
Restene av den portugisiske delegasjonen slapp helskinnet fra uværet og kom frem til Calicut den 13. september 1500. Siden 1200-tallet hadde byen vært Indias sentrale handelsstasjon, der både arabiske og kinesiske kjøpmenn kjøpte og eksporterte krydder. Men opp gjennom 1400-tallet dominerte spesielt arabiske kjøpmenn fra Syria og Egypt handelen med “Krydderienes by”.
Arabere angriper handelsstasjon
Kystbyen var kanskje den viktigste handelsbyen i den sørlige delen av Asia, og hvis portugiserne kunne lykkes med å bryte det arabiske kryddermonopolet, kunne den lille europeiske nasjonen på ca. 1,1 millioner mennesker bli en økonomisk stormakt i Europa. Cabral fyrte av skipenes kanoner for å markere ankomsten.
“Vi kastet anker utenfor byen og begynte å skyte opp i luften med artilleriet vårt. Inderne betraktet det med stor ærefrykt, og det fikk dem til å si at ingen andre enn Gud hadde makt over oss”, skrev et ikke navngitt besetningsmedlem i dagboken sin.
Vasco da Gama fikk rett i sin spådom. Cabral klarte å innynde seg hos zamorinen i Calicut. Etter et par ukers audienser der han bl.a. forærte herskeren juveler og fine tekstiler, fikk Cabral tillatelse til å etablere en handelsstasjon i byen.

Herskeren av Calicut mottok Cabral til en audiens der portugiserne forærte ham fint tøy og edelstener.
Byens arabiske kjøpmenn var langt fra fornøyd med kongens beslutning, og da Cabral til og med tok beslag i den mektige kjøpmannen Cogecem Micides skip, fløt begeret over. Den 16. desember angrep arabiske soldater den portugisiske handelsstasjonen og drepte 50 mann.
Cabral ventet forgjeves på en unnskyldning og en forklaring fra zamorinen, som hadde garantert portugisernes sikkerhet. Etter et døgns taushet bestemte Cabral seg for å sette inn et motangrep – ikke bare mot de arabiske handelsmennene, men mot hele byen.
Calicut blir terrorbombet
Cabral begynte sin motoffensiv den 17. desember med å gi mennene sine ordre om å borde ti arabiske handelsskip som lå for anker utenfor byen. Bevæpnet med musketter og sverd – og med overraskelsesmomentet på sin side – fikk portugiserne lett overmannet de arabiske mannskapene. Snart var muslimene drept og lasten deres på portugisiske hender. Det ikke navngitte besetningsmedlemmet fra Cabrals ekspedisjon skildret aksjonen:
“Vi tok livet av mellom 500 og 600 menn og tok 20-30 til fange som hadde gjemt seg i lasterommene. Vi plyndret skipene for alt de hadde av verdi. På et av skipene var det tre elefanter som vi drepte og spiste. Da vi hadde tømt skipene for verdier, brente vi dem.”

Selv om han ikke hadde erfaring som sjømann, ble Cabral satt til å lede en portugisisk flåte på 13 skip som skulle skaffe krydder fra India.
Dagen etter seilte flåten nærmere land og bombarderte byen. Hvert av de portugisiske skipene var utstyrt med fire store kanoner, seks lettere kanoner og 10-12 svingbasser. Bombardementene var voldsomme og gjorde stor skade på byen, ifølge det ikke navngitte besetningsmedlemmet:
“Vi utslettet et uendelig antall mennesker og gjorde enorme skader på byen. De gjengjeldte angrepet fra kysten, men bombardementene deres var svært svake.”
Undersått selger krydder
Etter bombardementet av Calicut hadde Cabral fått hevn – men han hadde nesten ikke krydder i lasten. Derfor seilte han videre til den indiske havnebyen Cochin med flåten sin. Cochin hørte inn under Calicut, men byens hersker, Unni Goda Varma, hatet zamorinen. Han håpet å oppnå en større grad av uavhengighet ved å alliere seg med portugiserne, og derfor ga han dem lov til å handle i byen.
Da Cabral seilte hjem til Portugal den 16. januar 1501, var lasterommene på skipene fylt med pepper, kanel og andre verdifulle kryddere. Til tross for at halvparten av skipene hadde gått tapt under reisen, betraktet kong Manuel 1 Cabrals ekspedisjon som en stor suksess da fartøyene la til kai i den portugisiske byen Cascais 23. juni 1501. Krydderne som ble brakt hjem, veide opp for de tapte skipene, og Cabral hadde vist at det var mulig for portugiserne å få fatt i Asias mest dyrebare handelsvare.

Pedro Álvares Cabral ble gravlagt i en kirke i den portugisiske byen Santarém langt fra kysten.
Cabrals angrep på Calicut ble starten på en krig mellom Portugal og den indiske havnebyen som kulminerte i 1503. Da kom Vasco da Gama tilbake til byen med 15 krigsskip og 800 soldater for å hevne angrepet på den nå ødelagte handelsstasjonen. Den portugisiske hæren erobret bl.a. et av zamorinens krigsskip og drepte mannskapet på over 200 mann. Det ble imidlertid ikke inngått noen fredsavtale med herskeren i Calicut før i 1513, da den portugisiske sjøfareren Affonso d'Albuquerque fikk lov til å bygge et fort i byen.
Av ukjente årsaker ble Pedro Álvares Cabral aldri mer kaptein for en flåte. De siste årene av livet tilbrakte han langt borte fra sjøen i den portugisiske provinsen Beira Baixa dypt inne i landet.
LES MER OM PEDRO ÁLVARES CABRAL
William B. Greenlee, The Voyage of Pedro Álvares Cabral to Brazil and India, Taylor and Francis, 2010
James R. MacClymont, William B. Greenlee & Pero Vaz de Caminha, Pedro Cabral, Viartis, 2009