Spansk gullfeber ble aztekernes undergang
Cubas guvernør, Diego Velázquez de Cuéllar, sendte i 1519 den spanske oppdageren Hernán Cortés av gårde mot vest for å kartlegge det området som i dag er Mexico.
Cortés utrustet en ekspedisjon og gikk i land med 550 mann, deriblant 16 ryttere. Etter en kortvarig kamp mot mayaindianere havnet den kvinnelige slaven Malinche i spanjolenes varetekt.
Hun kunne språket nahuatl, som de snakket i Aztekerriket – et rike Cortés hadde hørt om.
Spanjolene fikk en overstrømmende mottakelse i aztekernes hovedstad Tenochtitlan, men Cortés ville erobre byen og plyndre den for rikdommer. Derfor tok han aztekernes hersker Moctezuma 2 som gissel.
“Vi spanjoler har en sykdom i hjertet som bare gull kan kurere.”
Aztekiske styrker beleiret palasset der spanjolene hadde innkvartert seg, og midt under beleiringen døde Moctezuma under uklare omstendigheter.
Cortés og mennene hans lyktes i å bryte ut av byen sommeren 1520. Ett år senere vendte den spanske hærføreren tilbake med flere menn, hester og kanoner, samt båter som kunne angripe byen over Texcocosjøen.
De harde kampene varte i flere uker, og samtidig var aztekerne svekket av smittsomme sykdommer. Til slutt brøt det aztekiske forsvaret sammen, og spanjolene erobret byen.
Hernán Cortés var av lavadelig herkomst og hadde studert jus før han kom til Nord-Amerika.
Menneskeofringer gjorde aztekerne upopulære
På 1300-tallet bosatte aztekerne seg på den mexikanske høysletten. I løpet av de neste århundrene erobret aztekerne de fleste av de omkringliggende rikene.
De beseirede folkeslagene ble pålagt skatter, gjort til slaver eller brukt i de hyppige menneskeofringene som var del av den aztekiske religionen.
Dette gjorde aztekerne upopulære blant de erobrede folkeslagene, noe som gjorde det lettere for spanjolene å erobret riket.
Hva skjedde så?
Etter det spanske angrepet på Tenochtitlan i 1521 kollapser det mektige Aztekerriket. Spanske lykkejegere sprer seg rundt i Mexico på jakt etter gull og sølv.
-
1500-tallet
Det spanske encomiendasystemet innføres i det tidligere Aztekerriket, og innbyggerne gjøres til tvangsarbeidere.
-
1521
Spanjolene grunnlegger byen Ciudad de México (dagens Mexico City) på ruinene av den aztekiske hovedstaden Tenochtitlan.
-
1525
Aztekernes siste hersker, Cuauhtémoc, tortureres til døde av spanjolene.
-
1545
En epidemi dreper flere millioner aztekere – opp mot 80 prosent av innbyggerne i Aztekerriket dør.
-
1578
Under enda en epidemi dør ca. halvparten av den gjenværende aztekiske befolkningen.
