Vasco da Gama i India

Vasco da Gama – slik fant han sjøveien til India

Bridgeman & Scanpix/akg-images

Vasco da Gamas (1460–1524) sjøreise rundt sørspissen av Afrika og til India var en uhørt bragd. Det var også en reise som mange ganger kunne gått helt galt.

Mannskapet måtte slite med sult og skjørbuk og dødelig stillstand på åpent hav. Og når Vasco da Gama søkte land, endret farene bare karakter, for da var det fremmede stammer og fiendtlige makter som kunne sørge for en brå slutt på den portugisiske oppdagelsesreisen.

Følg Vasco da Gamas oppdagelsesreise og les mer – både om hans triumf og om hans utrolige fiaskoer.

Land forut!

Et rop fra utkikken oppe i mastetoppen utløser hektisk aktivitet på den portugisiske karakken Sao Gabriel: «Land rett forut!»

Om bord på Vasco da Gamas 25 meter lange flaggskip slipper alle det de har i hendene og speider intenst mot den flimrende horisonten forut.

Snart kan de skimte en kystlinje i det fjerne. Sjømennene tenker akkurat det samme som Kristoffer Columbus gjorde da han så land dukke opp i det fjerne seks år tidligere: India!

Ingen vet ennå at Columbus tok feil. Han hadde snublet over en hittil ukjent verdensdel. Gamas portugisiske flåte har derimot det ekte India i sikte.

Etter en rekordseilas på over 24 000 kilometer rundt sørspissen av Afrika er det ettertraktede målet nådd. Nå venter bugnende indiske markeder.

Kalenderen viser 20. mai 1498. En lang og farefull reise med skjørbuk, fordervet proviant og uvisshet er forbi.

På Sao Gabriels dekk bryter jubelen løs. Portugiserne forestiller seg at de nå bare skal fylle lasterommene med varer fra indiske markeder og vende hjem til ære og rikdom.

De har ingen anelse om hvor vanskelig det skal bli å få tak i Østens ettertraktede skatter.

Dette var portugiserne ute etter i India

Portugisernes og indernes handelsvarer

Vasco da Gama var ikke den første

Portugiserne hadde lenge vært på vei i riktig retning. Ti år tidligere, i 1488, hadde sjøfareren Bartholomeu Diaz de Novais rundet sørspissen av Afrika og fulgt kysten et kort stykke – i retning India, håpet han.

Kursen var korrekt, men Diaz ble tvunget til å snu mot sin vilje. Mennene hans var nemlig på randen av mytteri:

«Utmattet og i stor frykt for de mektige havene de hadde krysset, begynte de alle med én stemme å protestere og forlangte at skipet skulle snu», skrev den portugisiske historikeren João de Barros.

Skip ved Kapp det gode håp

Bartolomeu Dias hadde døpt Afrikas fryktede pynt Kapp storm. Portugals konge likte ikke navnet, så da Vasco da Gama passerte i 1497, het stedet Kapp det gode håp.

© Scanpix/Mary Evans

Paven delte verden på midten

Selv om Diaz ikke kom frem til India, kunne han vende hjem med en fantastisk nyhet: Det fins en rute rundt sørspissen av Afrika.

En ny ekspedisjon kunne ikke sendes i vei med det samme, for risikoen for krig mot nabolandet Spania båndla alle Portugals ressurser.

Krisen endte først i 1494, da paven kom inn som megler. Med Tordesillas-traktaten delte de to sjøfartsnasjonene kloden mellom seg.

En imaginær linje ble trukket gjennom Atlanterhavet, omtrent 1900 kilometer vest for Kapp Verde-øyene. Verden vest for linjen skulle tilhøre Spania, mens Portugal fikk enerett til å seile østover.

Med avtalen på plass og krigstrusselen fjernet kunne portugiserne endelig sende en ny ekspedisjon rundt Afrikas sørspiss.

Posten som sjef for skipene var ettertraktet, for i tillegg til æren kunne han regne med profitt og høye embeter hjemme. De europeerne som la ut for å utforske verden rundt år 1500, glemte aldri hva som var målet.

Mennene holdt ikke ut strabaser og risikoen for en tidlig død i vitenskapens navn, men for å bli rike.

Portugals konge ga kommandoen over skipene til en dyktig, ung sjøoffiser ved navn Vasco da Gama. Dersom han greide å finne India, kunne han bringe Østens ettertraktede krydder med hjem.

Det ville sikre ham en pen formue på det europeiske markedet.

Vasco da Gama før avreisen mot India.

Vasco da Gama før avreisen mot India. Maleri av Alfredo Roque (1864–1935) fra ca. 1900. Fra Biblioteca Nacional de Portugal.

© Public Domain / Biblioteca Nacional de Portugal

Vasco da Gama seiler ut fra Lisboa

Fire skip forlot Lisboa 8. juli 1497 og begynte på historiens hittil lengste reise over havet.

Vasco da Gamas flåte besto av tremasterne Sao Gabriel og Sao Rafael, hver av dem med 20 kanoner, det litt mindre fartøyet Berrio samt et forsyningsskip som ingen lenger vet navnet på.

Tallet på besetningsmedlemmer er også glemt, men det er anslått at det var 170 personer i alt. Bare rundt 55 av dem fikk se Portugal igjen.

Tidslinje over portugisernes oppdagelsesreiser

Monument av oppdagelsesreisende fra Portugal

Portugal feirer sine 33 største oppdagelsesreisende på et monument i Lisboas havn.

© Padrão dos Descobrimentos

De banet vei for Vasco da Gama

1139

Muslimene drives ut av dagens Portugal. Et kristent kongedømme oppstår.

1297

Portugals kong Dinis utvikler skipsfarten for å styrke kontakten med resten av Europa.

1341

Tre skip seiler ut på rikets første ekspedisjon for å utforske Kanariøyene.

1415

Erobringen av Ceuta i Nord-Afrika gjør Portugal til en imperiemakt. Prins Henrik Sjøfareren starter utforskningen av Vest-Afrika.

1420

Portugiserne koloniserer Madeira.

1427

En ekspedisjon utsendt av Henrik Sjøfareren finner Asorene.

1450

Nye og robuste skipstyper – karavellen og karakken – vinner frem i Portugals flåte.

1456

Portugiserne oppdager Kapp Verde-øyene.

1460

Portugiserne når dagens Sierra Leone under utforskningen av Afrikas vestkyst.

1488

Bartolomeu Dias seiler som den første sør for Afrika. Sjøveien til India er nå innen rekkevidde.

Les også: Topp 10: historiens viktigste oppfinnelser

Intet land i sikte

Kursen sørover ble stukket ut av noen av verdens den gang dyktigste navigatører. Første del av reisen fulgte vestkysten av Afrika, med stopp på Kapp Verde-øyene.

Utenfor kysten av det som i dag er Sierra Leone foretok flåten en skarp kursendring. I stedet for å fortsette langs Afrika seilte skipene i en stor bue ut i Sør-Atlanteren.

Ti år før hadde Bartholomeu Diaz oppdaget at havstrømmer her ville føre et skip raskt til Afrikas sørspiss. Gamas navigatører stakk ut kursen over det åpne havet med stor presisjon.

Da den afrikanske kysten igjen dukket opp i horisonten 4. november, befant skipene seg like nord for Kapp det gode håp.

Portugiserne hadde seilt i 93 døgn og tilbakelagt omtrent 6000 kilometer uten på noe tidspunkt å ha hatt land i sikte. Det var en prestasjon som i høy grad overgikk Kristoffer Columbus’ ferd til Amerika fem år tidligere.

da Gama ofret forsyningsskipet

Under reisen var skipenes skrog blitt overgrodd med sjøgress under vannlinjen, noe som bremset farten. Gama søkte derfor inn i den sørafrikanske bukta som i dag heter St. Helena Bay.

Skipene ble satt på grunn ved høyvann, slik at sjøfolkene kunne skrubbe skrogene rene når vannet trakk seg tilbake igjen.

Mens arbeidet pågikk kom portugiserne i kontakt med lokalbefolkningen – det såkalte khoi-khoi-folket, omtalt som «hottentotter» av senere nederlandske kolonister.

Portugiserne ga dem små klokker og tinnarmbånd, uten at afrikanerne ble mindre skeptiske av den grunn.

Noen dager senere havnet de i kamp med hverandre. Gama ble såret av et spyd, før portugisernes overlegne våpen drev khoi-khoi-krigerne på flukt.

Skipene var klare til å seile videre 16. november, og til tross for hardt vær kom alle fire velberget rundt Afrikas sørligste punkt.

På den andre siden av det fryktede farvannet tømte Gama forsyningsskipet og ga ordre om å brenne det. Beslutningen tyder på at han allerede hadde for få friske sjøfolk til å bemanne alle fire skip. Mange sjøfolk var utvilsomt rammet av skjørbuk etter den lange perioden til sjøs.

Nå møtte portugiserne igjen på nysgjerrige innfødte, mer vennligsinnede denne gangen. Europeerne fikk blant annet en okse som ble slaktet og spist i fellesskap.

Men festen endte brått etter at Gama fikk det for seg at det var en felle. Han ga ordre om å fyre av et par løse skudd fra skipskanonene, og dermed la vertskapet på vill flukt inn i landet.

Sjømerke i Kenya reist av Vasco da Gama

Sjømerke i Kenya reist av Vasco da Gama på tilbakeveien fra India.

© Flickr / I, Mgiganteus

Bombardementet av Mosambik

  1. desember passerte portugiserne punktet på sørøstkysten av Afrika der Diaz hadde snudd ti år tidligere.

De reisende befant seg nå i farvann der ingen europeere hadde seilt før. Samtidig var de på vei inn i Orienten.

Øst-Afrika var den gangen et lappeteppe av små muslimske sultanater som handlet med arabiske kjøpmenn. Arabernes skip bandt India, Afrika og Midtøsten sammen, og de kunne ikke forventes å ønske europeiske konkurrenter velkommen.

Det første møtet med muslimene skjedde i handelsbyen Mosambik, som Gama anløp for å skaffe loser. Et par av sjøfolkene hans kunne litt arabisk, og med dem som tolker forhandlet han direkte med byens sultan. Portugiseren tilbød gull og silkekapper i bytte mot to menn med kjennskap til farvannet.

Sultanen aksepterte tilbudet, men portugiserne møtte væpnet motstand da de ville hente den ene losen. Rasende over løftebruddet førte Gama mannen og flere tilfeldige gisler bort med makt, og skjøt mot byen med skipskanonene.

Nye forhandlinger løste ikke situasjonen. Sultanen nektet portugiserne å gå i land etter drikkevann, og som hevn bombarderte skipene igjen Mosambik, før de seilte videre mot nord.

Krydder på indisk marked

På de indiske markedene fantes det ettertraktede krydder fra hele Østen. De var verdt formuer i Europa.

© Bridgeman

Portugiserne bortførte afrikanere

Selv om besøket hadde vært kort, rakk portugiserne å få et inntrykk av rikdommene handelsbyens kjøpmenn rådde over. I ekspedisjonens loggbok, den såkalte Roteiro, skrev en av Gamas sjø­offiserer forundret:

«Fire skip lå i havnen og hadde medbrakt gull, sølv, tekstiler, pepper, ingefær, foruten mengder av perler og juveler. Vi ble fortalt at der vi skal, fins det en slik overflod av kostbare steiner, perler og krydder at det ikke engang er nødvendig å kjøpe dem. Det er bare å samle dem opp i kurver».

Reisen fortsatte, og det viste seg snart at Gamas to loser fra Mosambik var lite samarbeidsvillige. Som straff lot Gama dem piske, men da flåten ankret opp utenfor Mombasa i dagens Kenya, klarte begge å stikke av.

Med en brutalitet som skulle komme til å prege Gamas fremferd i Østen, lot han raseriet gå utover de andre gislene han hadde tatt i Mosambik.

De fikk kokende olje helt utover de nakne kroppene. Selv om hendene deres var bundet, hoppet ofrene over bord for å unnslippe smertene og forsvant i bølgene.

For å erstatte de rømte losene oppbrakte Gama to lokale båter og tvang mannskapene til å hjelpe de portugisiske navigatørene. Da de kom til byen Malindi lenger oppe på kysten fra Mombasa, fant portugiserne en bedre løsning.

Byens sultan var vennlig innstilt til de fremmede sjøfarerne og lot dem ta med seg en mann som kjente den videre ruten til India.

Kart over Vasco da Gamas sjøreise

Vasco da Gamas sjøvei til India
© HISTORIE

6000 kilometer uten å se land

Vasco da Gama seilte lenger enn noen europeer før ham. Bare reisen over Sør-Atlanteren var tre ganger så lang som Columbus' ferd til Amerika fem år tidligere.

Vasco da Gama når frem til India

Losen fra Malindi ble en uvurderlig hjelp for ekspedisjonen. Hans kunnskap om monsunvindens syklus førte til at resten av portugisernes sjøreise kunne gjennomføres på mindre enn én måned.

De tre skipene forlot Malindi 24. april 1498, og allerede 20. mai dukket først en kystlinje og deretter konturene av en by opp i horisonten.

Gama hadde nådd målet: Han hadde funnet den etterlengtede sjøveien til India.

Portugiserne ankret opp utenfor Calicut, og Gama sendte en mann i land for å etablere kontakt med byens hersker. Han vendte tilbake i selskap med en nordafrikansk muslim som snakket flere søreuropeiske språk – inkludert portugisisk. Gama og hans menn var forbløffet.

«Vi hadde ikke drømt om å høre språket vårt så langt unna Portugal», heter det i loggboken.

Den forteller også hva nordafrikaneren sa til de nyankomne:

«En heldig hendelse! Massevis av rubiner, massevis av smaragder! Dere skylder Gud stor takk for å ha brakt dere til et så rikt land».

Den lokale hinduistiske herskeren, zamorinen, var ikke i byen. Men portugiserne trengte bare å vente på fyrsten i noen dager, for nyheten om de fremmede i havna fikk ham til å skynde seg til Calicut.

Zamorinen ønsket velkommen med en pompøs seremoni. Det ble organisert en velkomstparade med over 3000 bevæpnede krigere til ære for gjestene.

Men den gode stemningen forsvant fort da portugiserne kvitterte med de obligatoriske gavene til verten.

Vasco da Gama og indisk fyrste

Den indiske fyrsten over Calicut hadde store forventninger da fremmede skip plutselig dukket opp. Men besøket ble en skuffelse.

© Scanpix/akg-images

Indisk fyrste var ikke imponert

Zamorinen forventet å motta gull, slik lokal skikk og bruk tilsa. I stedet fikk han et lite utvalg av europeiske handelsvarer av middelmådig kvalitet.

Portugiserne var i 1498 vant til å utveksle gaver med vestafrikanere, og da holdt det med messingbjeller og glassperler. Men for en indisk fyrste var portugisernes gaver en fornærmelse, og det skulle straffe seg senere.

Før han forlot Lisboa hadde Gama fått ordre om å inngå handelstraktater med inderne. Men zamorinen var alt annet enn imøtekommende da temaet kom på banen.

Rådgiverne hans mente at portugiserne måtte være lutfattige når de kunne gi så usle gaver. Arabiske kjøpmenn i Calicut påsto rett ut at Gama ikke var en kongelig utsending, men bare en ussel pirat. De ønsket ikke europeiske konkurrenter i India.

Zamorinen meddelte derfor gjesten at hvis portugiserne ville handle, måtte de betale toll akkurat som alle andre. Og opprettelsen av en permanent portugisisk handelsstasjon i byen var utelukket.

I løpet av den korte samtalen så Gama sin triumf bli forvandlet til fiasko. Han marsjerte fra palasset i fullt sinne.

Ingen ville handle med portugiserne

Portugisernes journaler fra det korte oppholdet i India vitner om komplett mangel på respekt for den lokale kulturen.

De hadde aldri hørt om hinduismen, og mente at alle ikke-muslimer var etterkommere av en gammel kristen befolkning.

Ifølge europeiske myter skulle den ha eksistert i India siden første århundre e.Kr.

Besøk i hindutempler fikk ikke portugiserne til å endre oppfatning, selv om de betrodde loggboken en del undring og ubehag. Som gode katolikker likte de ikke å se «helgener» avbildet med lange hoggtenner og fire armer.

Gama gikk i gang med å handle med Calicuts kjøpmenn, for i det minste å oppnå en smule gevinst etter den lange reisen. Han ønsket å vende hjem med lasterommene fulle av Østens krydder, som ville innbringe en formue i Europa.

Men hans parti av billige pyntesaker vakte like lite interesse på markedet som hos zamorinen. Og de arabiske kjøpmennene gjorde sitt ytterste for å sabotere enhver handel.

Derfor var Vasco da Gama en fiasko i India

Vasco da Gama med små gaver til indisk vert

Vasco da Gamas store armbevegelser ble bare ledsaget av små gaver til hans indiske vert.

© Scanpix/akg-images

Taktløshet og blodtørst undergravde oppdraget

Sjøfareren Vasco da Gama var verken diplomat eller kjøpmann. Oppførselen hans gjorde ham til en av de mest forhatte menn i Orienten.

Reisen hjem til Portugal

Da portugiserne endelig hadde fått avsetning på varene sine, hadde de bare fått noen få juveler og en beskjeden mengde krydder. Gama innså at han ikke kunne utrette mer i Calicut.

Før han lettet anker, mottok han et brev fra zamorinen, stilet til Portugals konge:

«Mitt land er rikt på kanel, kryddernellik, ingefær, pepper og edelsteiner. Det jeg ber om i bytte er gull, sølv, koraller og skarlagensklede». Den indiske fyrstens budskap var ikke til å misforstå: Husk penger neste gang!

Gamas tre skip la ut fra Calicut 29. august 1498. Kursen var først nordover langs kysten, der de hadde et stopp i Goa. Byen skulle få år senere bli sentrum for Portugals voksende imperium i Østen. Herfra svingte portugiserne vestover mot Afrika.

Hadde Gama utsatt reisen noen måneder, slik de arabiske sjøfarerne i India gjorde, ville monsunen igjen ha hjulpet ham.

Men han trosset alle råd, og derfor måtte skipene hans kjempe seg frem mot vinden. Turen over Det indiske hav varte denne gangen tre forferdelige måneder før de fikk Afrika i sikte.

Skipene ankom endelig Malindi i Afrika 7. januar 1499, i en elendig forfatning. Halvparten av portugiserne var døde, og mange av de overlevende var så syke av skjørbuk at de ikke kunne utføre pliktene sine – for ikke å si stå på beina.

Gama så ingen annen utvei enn å brenne Sao Rafael og samle folkene sine på de to resterende skipene.

Seilasen fortsatte ned langs Afrikas kyst, og de rundet Kapp det gode håp 20. mars. Fra dette punktet er hjemreisens forløp nesten ukjent, for de svekkede portugiserne skrev nå sjelden i loggboken.

Opptegnelsene slutter helt 25. april, da skipene befant seg utenfor kysten av Vest-Afrika.

Skip ved Brasil
© Bridgeman

Kurs førte til Brasil

Tre år etter at Vasco da Gama hadde krysset Sør-Atlanteren, holdt Pedro Álvares Cabral samme kurs. Plutselig fikk han land i sikte.

Portugiseren hadde nådd Sør-Amerika ved dagens Brasil. Han gjorde straks krav på landet i kongens navn, for det lå på den riktig siden av skillelinjen som Portugal og Spania hadde trukket gjennom Atlanteren.

Sjøveien til India hadde gitt en bonus – Brasil.

Kart over gylne Goa
© Bridgeman

Goa var porten til Østen

1510 inntok Affonso d'Albuquerque Goa. Portugiserne hadde nå en base i India, og derfra utvidet de makten sin i Asia.

Byen ble hovedstad i et voksende imperium av befestede havner og handelsstasjoner fra Persiabukten i vest til Japan i øst.

Arkitekter gjør «Gylne Goa» til en europeisk by på 1500-tallet.

Hyldet som en helt

Historikere har forsøkt å rekonstruere resten av reisen ved å pusle sammen opplysninger fra andre kilder. Men de siste månedene er fremdeles usikre.

Det er kjent at Berrio ankom Lisboa 10. juli 1499, mens Gama først nådde frem med Sao Gabriel i september. Han hadde stanset på Asorene i et forgjeves håp om at hvile kunne redde hans syke brors liv.

Paulo da Gama hadde hatt kommandoen over Sao Rafael, men i likhet med skipet sitt kom han aldri tilbake til Portugal.

Gama ble hyllet som en helt ved hjemkomsten, til tross for at reisen på flere måter hadde vært en fiasko – han hadde verken med seg handelsavtaler eller bugnende lasterom.

Men Portugals konge forsto at sjøveien til India i seg selv utgjorde et uvurderlig fortrinn.

De neste tiårene strømmet portugisiske skip til Østen. Og i stedet for det gullet zamorinen i Calicut ønsket seg, hadde de kanoner om bord.

Med dem skapte vesle, fattige Portugal et imperium av kolonier og handelsstasjoner i Østen, og ble en europeisk stormakt.

Vasco da Gama var selv med. Han hadde ennå to sjøreiser til India i vente, og døde der i 1524.

Les også: Marco Polos oppdagelsesesreiser i Østen

Portugisiske flåter på sjøveien til India

Oppdagelsen av sjøveien til India utløste en tett trafikk av portugisiske flåter.

© Bridgeman

Kongen fikk nok av Vasco da Gama

Manuel 1. av Portugal tilga Vasco da Gama at han vendte hjem fra India i 1499 uten bugnende lasterom eller gode handelsforbindelser.

For nå var ruten til Østen endelig kartlagt. Bare et halvt år senere dro den andre ekspedisjonen på 13 skip med 1200 mann om bord. Kommandoen var overlatt til Pedro Álvarez Cabral, som skulle gjøre et nytt forsøk på å få i stand handelsavtaler med Indias fyrster.

Han røk snart uklar med det arabiske handelslauget i Calicut, og opptøyer kostet 70 portugisere livet. Situasjonen utviklet seg til åpen krig mellom byens hersker og Cabral, og den portugisiske admiralen måtte seile hjem med uforrettet sak.

Etter Cabrals fiasko fikk Vasco da Gama en ny sjanse. I 1502 la han ut med 15 skip på Portugals tredje ekspedisjon til India.

Forsøket på å banke zamorinen i Calicut på plass slo helt feil, og selv om Gama denne gangen vendte tilbake til Portugal med massevis av plyndringsgods, var det slutt på kongens godvilje.

Manuel erstattet Gama med menn som Francisco de Almeida og Affonso d'Albuquerque, som bygde Portugals imperium i Østen, mens Gama klagde i kulissene.

Etter et tronskifte ga den nye kongen ham endelig lov til å reise til India igjen i 1524. Her døde han av sykdom bare tre måneder etter ankomsten.

Hvorfor ville portugiserne finne sjøveien til India?

Det osmanske riket

Det osmanske rikets voksende makt har fra 1400-tallet avbrutt middelalderens handelsvei, Silkeveien, fra Asia til Europa. De to sjøfartsnasjonene Spania og Portugal søker i stedet andre ruter over havet – hjulpet på vei av nye, sjødyktige skipstyper.

Portugisernes afrikanske ekspansjon

Allerede fra 1300-tallet begynte portugiserne å utvide sin interessesfære mot sør langs Afrikas vestkyst.

I 1488 når den den portugisiske oppdagelsesreisende Bartolomeu Dias de Novais hele veien rundt Afrikas horn.

Han stoppet imidlertid her og fortsatte ikke prosjektet med å finne sjøveien til India.

Rivalisering med Spania

Den italienske oppdageren Columbus hadde med en spanskfinansiert flåte oppdaget det som alle den gang trodde var sjøveien til India.

Portugal og Spania var både rivaler og fiender, så det var en torn i øyet på Portugals konge om Spania skulle bemektige seg den lukrative handel med India.

Derfor ville portugiserne gjerne finne sin egen vei til Østens rikdommer.