I nesten et halvt århundre har et amerikansk museum stilt ut en stor kobberkuppel fra 1600-tallet som en gigantisk suppegryte.
Men nå hevder forskere og en av dykkerne som var med på å hente opp kuppelen, at den faktisk er restene av en av verdens første dykkerklokker - og den eldste som hittil er funnet.
"Jeg har sett mange gamle treskip, og grytene på dem så ikke ut som dette", sier Jim Sinclair, en maritim arkeolog som var med på å fiske det mystiske kobberstykket opp av havet utenfor kysten av Florida i 1980.
Mystisk kuppel måtte være stor suppegryte
Kuppelen måler 147 cm i diameter og ble funnet nær vraket av den spanske skattegaleonen Santa Margarita, som sank i 1622 ca. 65 km vest for øya Key West i farvannet mellom Cuba og den amerikanske delstaten Florida.
Arkeologene som brakte den i land, antok at kobbergjenstanden måtte stamme fra Santa Margarita, og trodde derfor det var bunnen av byssas forvokste suppegryte.
Siden 1980 har den vært utstilt på Mel Fisher-museet i Florida.
Men etter å ha sett nærmere på den mystiske suppegryten argumenterer Jim Sinclair og Sean Kingsley, som er maritim arkeolog og redaktør for magasinet Wreckwatch, nå for at kobberkuppelen faktisk var toppen av en av de første dykkerklokkene.
Gryten viser ingen spor etter oppvarming
De to arkeologene påpeker at gryten, med en diameter på nesten 1,5 meter, var upraktisk til matlaging. Det tok rett og slett for lang tid å varme den opp, og ifølge Sinclair ligner den ikke på gryter fra andre 1600-tallsskip.
Kobberkuppelen har en kraftig kant som er naglet sammen med kobbernagler. Ifølge forskerne er dette atypisk for en suppegryte, men typisk for tidlige dykkerklokker fra 1600-tallet.
Kanskje mer oppsiktsvekkende er det at kjemiske analyser av kobbergjenstanden heller ikke har vist noen tegn på at den såkalte gryten har vært oppvarmet.
Derimot er kuppelen laget av to kraftige kobberplater med en sterk kant, naglet fast med kobbernagler.
Ifølge de to arkeologene er konstruksjonen atypisk for en gryte - men minner mye om samtidige beskrivelser av dykkerklokker, som ble brukt til skattejakt ved skipsvrak.
Kobberkuppelen ble også funnet blant flere jernbarrer, som kan ha tynget dykkerklokken ned til bunnen.
Eldste eksemplar stammer kanskje fra spansk skattejeger
Det finnes ingen historiske opptegnelser over at en dykkerklokke ble brukt ved Santa Margarita, men ifølge Sinclair og Kingsley stemmer kobberkuppelen overens med Francisco Nuñez Meliáns beskrivelser av en dykkerklokke han fikk støpt i 1625.
Melián var en spansk skattejeger som bodde på Cuba på den tiden.
Ifølge Sinclair og Kingsley beskriver han en dykkerklokke som var stor nok til å romme tre mann i den vanntette klokken, som ble forsynt med oksygen gjennom en slange på overflaten.
Arkeologene mener at dykkerklokken kan være basert på designet til den spanske oppfinneren Jeónimo de Ayanz (til venstre). Tyskeren Franz Kessler utviklet en annen tidlig versjon av undervannsfartøyet i 1606 (til høyre).
Selv om dykkerklokken er det eldste eksemplaret som hittil er fisket opp, finnes det beskrivelser av enda eldre modeller.
I 1535 brukte Guglielmo de Lorena og Francesco de Marchis verdens første dykkerklokke da de undersøkte et romersk skipsvrak i Nemisjøen nær Roma. Deres kreasjon er imidlertid ikke bevart for ettertiden.