© Columbias Kulturministerie

Guld för 8,5 miljarder hittat i vrak

Funnet av verdens største nedsunkne gullskatt i det legendarisk vraket av den spanske gallionen «San Jose», kan sette en stopper for alle skattejegeres våteste drøm.

8. desember 2015 av Jakob Priess

Da den britiske admiralen Charles Wager i juni 1708 – på bølgene over korallrevet utenfor Cartagena i Colombia – fikk den spanske gallionen "San Jose" i kikkerten, ante han neppe at han skulle bli opphav til en legende.

Men Wagers ordre til eskadrillen om å angripe, ble startskuddet for jakten på verdens mest sagnomsuste gullskatt – en jakt som nå, 400 år senere, kan ha kommet til en slutt blant haier, rokker og koraller.

Sensasjonelt funn

Colombias president, Juan Manuel Santos, tvitret i hvert fall denne helgen om det fantastiske funnet av vraket av den spanske gullgallionen, som befinner seg på omtrent 200 meters dyp ca. 25 km utenfor den colombianske kystbyen Cartagena.

Det flytende fortet med sine fire master og 64 kanoner, som i 1708 skulle frakte enda en enorm last av Spanias stjålne søramerikanske rikdommer hjem til kong Filip V, er intet mindre enn alle skattejegeres hellige gral.

 

Gallionen San Jose eksploderte etter å ha blitt beskutt i timevis utenfor Cartagena – som visualisert av maleren Samuel Scott (1702–1772).

"Fantastisk nytt! Vi har funnet gallionen San Jose", skrev presidenten på Twitter og sendte i løpet av et sekund rystelser gjennom både historikere og skattejegere verden over.

Dels har teorien vært at San Jose med sin besetning på 600 eksploderte som en konsekvens av kanonbeskytning fra admiral Wagers flåte, og dels at San Jose fraktet den største skatten som noensinne er forsvunnet til havs.

Nå starter krigen om vrak og gull

Omregnet til dagens beløp er San Joses last av gull og smaragder verd over 8,6 milliarder norske kroner, og nå starter jakten på eierskapet av den vanvittige skatten. For akkurat som på 1700-tallet er det også i dag mange som ønsker å slå kloa i det spanske gullet.

Den gangen da San Jose gjorde de karibiske farvannene utrygge, var det sjørøvere og fribyttere som i piratenes gullalder mellom 1500 og 1830 gjerne ofret livet for en håndfull gull eller smaragder, og i dag er det altså den colombianske regjeringen og først og fremst det amerikanske selskapet Sea Search Armada (SSA), som slåss.

Den colombianske regjeringen gjør hevd på San Jose og skatten på bunnen av det krystalklare havet, mens SSA, som allerede i 1981 hevdet å ha lokalisert gallionen, krever nå milliarder i erstatning fra colombianerne.

 

FN har inntil videre erklært vraket for en del av FNs kulturarv under vann og tildelt Colombia retten til verdiene på havbunnen. Amerikanerne bestrider beslutningen og ventes å gå rettens vei.

Vrak på vrak venter der ute

De colombianske myndighetene går forståelig nok stille i dørene når det gjelder plasseringen av vraket av San Jose. Det antas imidlertid at det under kolonitidens og piratenes karibiske gullalder var over 1000 gallioner og andre handelsskip som enten ble senket eller forliste, og så langt er bare en brøkdel blitt funnet.

Så skulle du ha dykkerutstyr og en undervannsrobot liggende på loftet, er det fortsatt mange muligheter til å forfølge drømmen.

Kanskje du er interessert i