Topp 10: Amatører på skattejakt

Grøftegraver fant enestående vikingskatt

Grøfting er hardt arbeid. Men det harde slitet ga resultater for den fattige husmannen Halvor Torstensen, som sommeren 1834 drenerte en myr på gården Nedre Hoen i Øvre Eiker i Sørøst-Norge. Under gravearbeidet traff Halvors trespade Norges største vikingskatt.

Nede i den våte jorda lå en halsring, flere armbånd, gullmynter, fingerringer, spenner og andre smykker – til sammen 2,5 kg og stort sett alt av det reneste gull.

Blant gjenstandene var bl.a. en trekløverformet brosje som regnes som et av de fineste eksemplene på frankisk gullsmedkunst. Ifølge arkeologene ble skatten gravd ned mellom år 875 og 900. Om gullet var handelsvarer, plyndringsgods eller et offer til gudene, er uklart.

Sikkert er det imidlertid at funnet brakte lykke til finneren. Selv om eieren av jordet mottok finnerlønnen, delte han den med Halvor Torstensen. Beløpet tilsvarte 49 årslønner for en typisk husmann og gjorde det mulig for Halvor Torstensen å kjøpe sin egen gård.

Kniplerske falt over horn laget av tre kilo gull

Den 20. juli 1639 snublet en ung kniplerske, Kirsten Svendsdatter, over danmarkshistoriens mest spektakulære gullfunn. På et jorde ved Gallehus i Sønderjylland slo hun foten mot noe hardt.

Da hun skrapte i jorden, kom et 3,2 kg tungt gullhorn til syne. Jenta ga funnet til den lokale godseieren som sendte det til kongen.

Nesten 100 år senere, i 1734, fant gårdsgutten Erik Lassen et enda tyngre horn i samme åker. De to hornene ble oppbevart i Kunstkammeret på Christiansborg slott til de ble stjålet i mai 1802 og smeltet om av en pengetrengende gullsmed.

Forskeren Ole Worm hadde til alt hell laget detaljerte tegninger av funnet i 1734. Ut fra tegningene var det mulig å utarbeide rekonstruksjoner.

Ifølge ekspertene ble hornene smidd på 400-tallet og ble trolig brukt under religiøse seremonier. Studiet av funnene endret oppfatningen av Danmarks tidlige jernalder, som til da hadde vært ansett som fattig og primitiv.

Arbeidere fant bronsealderskatt én meter under bakken

Da arbeidere I 1913 gravde ut fundamentet til en fabrikkbygning i den tyske byen Eberswalde nordøst for Berlin, kom de over noe mystisk. Ca. en meter under bakken skjulte det seg en stor leirebeholder med lokk. Forsiktig lettet arbeiderne på lokket – og fikk sjokk.

I leirebeholderen var det gjemt en unik skatt – totalt 73 boller, armringer og andre smykker laget av rent gull. Skatten, som er den største som noen gang er funnet i Tyskland, har en totalvekt på 2,59 kg og stammer ifølge eksperter fra 800-tallet f.Kr. Gjenstandene kan ha vært brukt i religiøse sammenhenger i bronsealderen.

Arbeiderne som fant de unike verdiene, fikk etterpå utbetalt 10 000 tyske gullmark i finnerlønn – tilsvarende rundt seks ganger årslønnen til en fagarbeider.

Eberswalde-gullet ble senere oppbevart i Berlins forhistoriske museum, men forsvant sporløst etter andre verdenskrig. I 2004 fant en journalist skatten i et hemmelig rom i Pusjkinmuseet i Moskva. Der befinner den seg fortsatt.

Sveriges største gullskatt gjorde arbeidere rike

I november 1904 var arbeiderne Carl Wernlund, Per Rythén og C.H. Lantz i ferd med å planere en grushaug på jordet ved Timboholm i Västergötland i Sverige. Men arbeidet stanset brått da Wernlund fikk øye på en blank gjenstand. Det viste seg å være et kjede av gullringer.

Da arkeologer undersøkte stedet like etterpå, dukket det opp 26 gullringer og 2 gullbarrer med en totalvekt på 7,4 kg. Omfanget gjorde Timboholm-funnet til Sveriges største bevarte gullskatt.

Ifølge eksperter indikerer gullets renhet at det opprinnelig var romerske gullmynter – solidi – som ble smeltet om en gang på 400-tallet. Gullmengden på 7,4 kg har krevd minst 1500 solidi, nok til å lønne 300 romerske soldater i et år.

Myntene nådde trolig Sverige som gaver mellom stormenn eller som plyndringsbytte. For bryet fikk de tre finnerne av skatten 20 000 svenske kroner på deling – ca. 1 million i dagens svenske kroner.

Brødre fant thrakerkongens skatt

Brødrene Pavel, Petko og Michail Deikov var i desember 1949 i gang med å grave leire til teglverket i den bulgarske byen Panagjurisjte da de gjorde et av Europas mest imponerende gullfunn.

Nede i leiren lå syv rikt dekorerte drikkebegre, en skål og en amfora – alt i rent gull og med en totalvekt på 6,1 kg. Brødrene trodde først at det var snakk om messing, men de ble klokere da den lokale museumssjefen nådde frem.

Ifølge eksperter kan settet ha tilhørt kong Seuthes III av Thrakia, som i oldtiden omfattet deler av dagens Bulgaria. Seuthes levde på 300-tallet f.Kr. og var en av de siste kongene i riket før det ble underlagt Makedonia.

Hvordan skatten havnet i Panagjurisjte er ukjent, men funnet gjorde de tre brødrene kjente.

Gullfunn endret Englands historie

Mørkt, trist og fattig. Slik karakteriserte britiske historikere lenge England i den tidlige middelalderen. Oppfatningen endret seg da amatørarkeologen Basil Brown i 1939 satte graveskjeen sin i jorden ved Sutton Hoo i Suffolk i Sørøst-England.

Browns undersøkelse avslørte en grav fylt med ufattelige rikdommer. Blant skattene som stammer fra 600-tallet, var en hjelm med forgyllinger, skulderornamenter i gull og edelstener, og en beltespenne laget av mer enn 400 g gull.

Spennen er dekorert med 13 sammenflettede slanger, et populært motiv i datidens germanske kunst.

Forskerne mener at graven tilhørte Raedwald, kongen av det angelsaksiske kongedømmet East Anglia. Funnet satte en stopper for ideen om Englands tidlige middelalder som en mørk tid uten kunst og kultur.

Uvurderlig kongeskatt lå nedgravd i polsk by

Karl 4. av Luxembourg hersket som 31-åring over Tyskland og Böhmen, men de fine titlene var langt fra nok. Den ambisiøse Karl ville være keiser av Det hellige tysk-romerske riket, noe som innebar herredømme over det meste av Europa.

For å nå målet sitt måtte Karl bruke penger – mye penger. Kongen tok derfor opp store lån fra jøder og pantsatte tilsynelatende også hustruens krone. Planen lyktes. I april 1355 lot Karl seg krone til romersk keiser.

Men de pantsatte verdiene var sporløst forsvunnet. De dukket først opp igjen i 1988, da rivningsarbeidere kom over en nedgravd skatt av gull og sølv i den polske byen Środa Śląska.

På 1300-tallet tilhørte byen Böhmen, og historikere mener at skatten ble gravd ned av jødiske pantelånere under jødeforfølgelser som ble utløst av pestepidemien i 1347.

Blant de gjenfunne gjenstandene er en krone som tilhørte Karl 4.s første kone. Środa Śląska-skatten vurderes å være verdt opptil 100 millioner dollar.

Fruktplantasje skjulte mynter fra Romerrikets skjebneår

I 2016 pep metalldetektoren kraftig da en nederlandsk amatørarkeolog, Mark Volleberg, søkte i jorda på en fruktplantasje. Volleberg tok frem spaden og hadde like etter funnet 23 romerske solidus-mynter av gull.

Da funnet ble rapportert, meldte to andre metalldetektorentusiaster at de også hadde funnet solidus-mynter i området. En opptelling viste at forskjellige personer i samme område hadde funnet 42 mynter, noe som til sammen var det største solidus-funnet i Nederland.

Undersøkelsene viste at de yngste av gullmyntene stammer fra tiden rundt den vestromerske keiseren Julius Majorianus, som døde i 461 e.Kr. – bare 15 år før det vestromerske rikets fall.

Ifølge ekspertene kan myntene ha blitt brukt til å betale frankiske krigere for å hjelpe de romerske generalene i deres desperate kamp mot de andre krigerstammene som på den tiden veltet inn over rikets grenser.

Gylne dinarer ga ny kunnskap om oldtidsby

Et stykke papir fra en sjokolademynt. Det var fritidsdykkeren Zvika Fayers første innskytelse da han under en dykkertur i 2015 så noe glitre på havbunnen utenfor oldtidshavnebyen Caesarea i dagens Israel. Da Fayer plukket opp gjenstanden, var det tydelig at han tok feil.

Den skinnende gjenstanden viste seg å være en gullmynt – en dinar – fra 1000-tallet, slått av det muslimske Fatimid-dynastiet. I de påfølgende dagene fant israelske arkeologer med Fayers hjelp mer enn 2000 lignende mynter.

Funnet overrasket forskerne. Under romerne overtok Caesarea Jerusalems rolle som områdets ledende by. Men forskerne antok at byen forfalt etter at den ble erobret av muslimene i 640 e.Kr.

Fayers gullmynter, som på den tiden ville vært i stand til å betale lønnen til 2000 soldater i en måned, har sannsynligvis falt over bord fra et handelsskip og viser at Caesarea på 1000-tallet fortsatt var en travel og viktig havneby.

Ukuelig amerikaner oppsporte spanjolenes gullflåte

Den 31. juli 1715 sank 11 spanske skip i en storm utenfor østkysten av Florida. Fartøyene tok 1500 sjømenn samt enorme mengder gull, sølv og andre rikdommer fra Spanias oversjøiske besittelser med seg ned i dypet.

Kort tid etter forliset fant en spansk redningsekspedisjon verdier fra vrakene, som lå på grunt vann. Men det meste av skattene forble på havets bunn.

Her lå de fortsatt da entreprenøren Kip Wagner på slutten av 1950-tallet fant en halvforvitret spansk sølvmynt på stranden utenfor hjemmet sitt i Wabasso i Florida. I den påfølgende tiden fant han flere mynter.

Wagner kjente historien om forliset i 1715 og bestemte seg for å forfølge sporet. I et leid sportsfly og utstyrt med et gammelt sjøkart funnet i USAs nasjonalarkiv finkjemmet Wagner kysten.

Han hadde hellet med seg. I den påfølgende perioden berget Wagner flere gullgjenstander, inkludert 10 000 spanske mynter, det største enkeltfunnet i sitt slag. Vrakområdet er ennå ikke helt avdekket, og skattejegere finner fortsatt gull i det grunne vannet.