Den ufrivillige samuraien
I 1600 strandet skipet til den engelske styrmannen William Adams i Japan. Han unngikk såvidt å bli henrettet som sjørøver og ble i stedet Japans første europeiske samurai.
William Adams ble kjent som samuraien med de blå øynene.
Portugiserne slo seg ned i Japan på 1540-tallet. De var de første europeerne som kom til denne delen av Asia. Immigrantene grunnla handelsstasjoner og katolske misjonsskoler, og forsøkte å begrense innflytelsen fra andre europeiske nasjoner. Portugisernes monopol ble imidlertid gradvis svekket og forsvant ved starten av 1600-tallet, da nederlandske og engelske handelsskip begynte å dukke opp i japanske farvann.
Et av disse fartøyene var det nederlandske Liefde, der engelskmannen William Adams var styrmann. Det klarte med nød og neppe å holde seg flytende. Treverket var gjennområttent etter flere måneders seilas i det fuktige tropiske klimaet i Vest-Afrika. Både skroget og riggen var i ferd med å kollapse etter å ha vært utsatt for en ødeleggende storm.
Et ynkelig syn
Bare 24 av den opprinnelige besetningen på 110 mann hadde overlevd. Av dem var det bare seks foruten Adams som klarte å stå på beina. De andre var altfor medtatt av skjørbuk, under-
ernæring og diverse skader. Det var et ynkelig syn sammenliknet med den stolte armadaen på fem skip som hadde stevnet ut fra Rotterdam to år tidligere for å opprette nye og lønnsomme handelskontakter med Det fjerne østen. Portugiserne hadde tidligere vært så å si alene om den lukrative handelsruten mellom Japan og Kina.
Det var for å bryte dette monopolet at nederlandske og britiske kjøpmenn i fellesskap sendte av gårde de fem fartøyene Geloove (Tro), Blijde Bootsschap (Det glade budskap), Trouw (Troskap), Hoope (Håp) samt William Adams' Liefde (Kjærlighet) i juli 1598.
De fem skipene i Vest-Afrika på vei til Japan. Bare ett av skipene nådde fram.
Sykdom og uvær
Men ekspedisjonens medlemmer fikk en tøff reise, til tross for skipenes lykkebringende navn. Febersykdommer krevde mange liv på ferden nedover langs vestkysten av Afrika. Og under seilasen vestover til Sør-Amerika og Magellanstredet bukket enda flere under for skjørbuk, stormer og møtet med fiendtlige innfødte. William Adams' bror, Thomas, ble drept av innfødte ved kysten av Chile.
Da Liefde nådde fram til Japan var sjøfolkene så kraftløse at de ikke maktet å forsvare seg da japanerne beslagla skipet og satte besetningen i arrest. Europeerne ble pent behandlet, men møtet var et kultursjokk for begge parter. Sjømennene var vant til å møte innfødte som de uten blygsel betraktet som primitive og usiviliserte. Men her var det omvendt. Japanerne rynket på nesen av de ubarberte og skitne sjømennene.
Europeerne ble tvunget til ikke bare å venne seg til en nesten utelukkende vegetarisk kost. De måtte også streve med spisepinner og – i de finere kretsene – strenge bordmanerer som blant annet innebar at maten skulle inntas i taushet.
Smertefull død
Mangelfulle bordmanerer var imidlertid det minste problemet. Blant japanerne gikk det nemlig rykter om at lasterommet var fullstappet med våpen. I virkeligheten besto lasten først og fremst av handelsvarer som tøyruller, smykker, rav og brilleglass. Men den inneholdt også 500 luntlåsgeværer, fem tonn krutt samt kanonkuler og 350 ildpiler. Våpnene ga Adams et alvorlig problem. De portugisiske misjonærene og handelsmennene i Japan ville ikke tillate at protestanter spredte sin versjon av kristendommen eller at andre kjøpmenn fikk del i handelen. De anklaget derfor Adams og hans besetning for å være sjørøvere.
Det var en alvorlig beskyldning i et land der man ikke gjorde kort prosess med sjørøvere. Tvert imot fikk de ofte en lang og smertefull død. Den dømte ble for eksempel surret fast til et kors, hvorpå torturistene langsomt stakk inn spyd på nøye utvalgte steder på kroppen slik at de ikke skadet vitale organer. De mest drevne utøverne av denne torturkunsten kunne stikke inn seksten spyd uten at offeret døde.
Tokugawa Ieyasu hadde akkurat tatt makten i Japan da Adams kom dit.
Til Osaka
Mens mennene hans ble holdt fanget ble Adams ført til Osaka der en av Japans mektigste menn, Tokugawa Ieyasu, oppholdt seg. Han beskrev senere møtet i et brev: «Jeg ble ført bort i kongens galei til borgen i Osaka. Det var et svært påkostet hus, med overdådige gullutsmykninger...".
Adams måtte redegjøre for hensikten med ekspedisjonen og også fortelle om hjemlandets syn på blant annet religion og krigføring. Alle samtaler ble ført via en tolk som var utdannet av portugisiske jesuittprester, og Adams visste ikke om det han sa ble riktig oversatt. Han satt fengslet i ti døgn og fryktet at han skulle bli korsfestet som sjørøver. Men da de kom og hentet ham, ble han i stedet ført tilbake til Tokugawa Ieyasu. Herskeren spurte nysgjerrig styrmannen ut om alt fra husdyrskjøtsel og astronomi til matematikk og navigasjon.
Adams ble deretter sendt tilbake til fengselet, men nå under atskillig bedre forhold. Turene fram og tilbake mellom fengselet og palasset pågikk i seks uker. Adams skal ha snakket godt for seg til tross for språkproblemene. Han og resten av besetningen fikk i alle fall beholde livet.
Tokugawa ble shogun
Samme år som Adams kom til Japen vant Tokugawa Ieyasu borgerkrigen som raste mellom det østlige og det vestlige Japan. I 1603 fikk han tittelen shogun og ble hersker over hele Japan. Landets nye leder fortsatte å pumpe Adams og besetningen hans for informasjon, og fikk vite at forholdene i Europa langt fra var slik som de portugisiske jesuittprestene hadde innbilt ham. Adams fortalte for eksempel at ikke alle europeere var underlagt paven og at Portugal ikke var den eneste stormakten i Europa.
Shogunen nektet William Adams å vende tilbake til England. Han var altfor verdifull, ikke minst fordi han bygde europeiske havgående skip.
Jesuitter tilbød fluktplan
Jesuittene klarte knapt å skjule sin irritasjon over at Adams fikk stadig større innflytelse hos shogunen. De gikk så langt som å tilby styrmannen hjelp til å flykte, bare for å bli kvitt ham. Men selv om tanken fristet, takket han nei. Han mistenkte, sikkert ikke uten grunn, at flukten kunne medføre at han ble likvidert eller endte sine dager i et portugisisk fangehull.
På dette tidspunktet var det bare et vrak igjen av nederlendernes skip Liefde. Adams fikk i oppdrag av shogunen å bygge et par havgående skip av europeisk type. Han håpet at han skulle få reise hjem med et av skipene. Men shogunen nektet dem å dra, selv om Adams ba på sine knær og fortalte om kona Mary og barnet han hadde hjemme i England.
Japans hvite samurai
Shogunen plasserte i stedet Adams og besetningen i et gyllent bur. I 1605 fikk han både et mindre gods ved byen Miura og det japanske navnet Miura Anjin – styrmannen fra Miura. Adams ble dermed betraktet som en samurai og bar krigerstandens hederstegn, et langt og et kort sverd.
Han giftet seg også med en japansk kvinne, som han fikk to barn med. Shogunen forbød Spania og Portugal å drive handel med Japan og overførte handelsrettighetene til England og Nederland. Adams forhandlet på vegne av de nederlandske og engelske skipene og tjente selv gode penger på handelen.
En tid etter ble Adams ansatt som det britiske handelskompaniets mann i Japan. Han klarte å sende noen brev hjem og sørget for at en del av lønnen gikk til familien i England. Men han ble sett på som en så viktig rådgiver og handelsmann at han ikke fikk lov til å forlate Japan. Han ga til slutt opp tanken. Savnet etter familien var stort, men på den andre siden ville han aldri ha klart å oppnå samme status i hjemlandet.
Adams fikk mot slutten av livet lov til å foreta handelsreiser i Asia. På vei tilbake fra Vietnam besøkte William Adams en venn i byen Hirado og det var der han døde i mai 1620.
Fakta: Bok og TV-serie
William Adams' historie inspirerte forfatteren James Clavell til å skrive boka Shogun, som kom ut i 1975. I 1980 ble det en omtalt TV-serie. Adams fikk navnet John Blackthorne og Tokugawa ble Toranaga.