Benjamin Franklin står i øsregnet sammen med sønnen William. Det er en junidag i 1752, og 46 år gamle Franklin er allerede en suksessrik forfatter, forretningsmann og postmester i byen Philadelphia. Hans store lidenskap er imidlertid å utforske elektrisiteten, og nå vil Franklin bevise at lyn består av strøm.
Mens tordenskyene samler seg over Philadelphia, setter Franklin opp en drage. På dragesnoren har han festet en nøkkel som er forbundet med en såkalt leidnerflaske – et primitivt batteri som kan lagre elektrisitet.
Benjamin Franklin var en av lederne for den amerikanske revolusjon og grunnla også University of Philadelphia.
Da lynet slår ned i dragen, farer det langs snoren, og via nøkkelen ender den elektriske utladningen i leidnerflasken. Franklin har bevist tesen sin.
Slik lyder den populære utgaven av Franklins drageeksperiment, men spørsmålet er: Kunne amatørforskeren overleve at dragen hans ble truffet av lynet? Og hvorfor er ikke Franklin nevnt i den første beskrivelsen av eksperimentet?
Franklin beskyttet seg selv
FOR
Franklin beskrev eksperimentet for første gang i avisen «The Pennsylvania Gazette» i oktober 1752 – ca. fire måneder etter. Han nevner ikke at han utførte det selv.
Sikkerhetstiltak sørget for at Franklin ble beskyttet mot lynets elektriske støt. I enden av dragen hadde Franklin knyttet en silkesnor som han selv holdt i. Under hele eksperimentet oppholdt han seg i et skur slik at silkesnoren aldri ble våt. Dermed kunne den ikke lede lynet så effektivt.
Eksperimentet gikk godt, og Franklin beviste at lyn består av elektrisitet. Han mottok internasjonal anerkjennelse, og som et resultat av sine forsøk med elektrisitet fant han opp lynavlederen kort tid etter.
MOT
I hans opprinnelige beskrivelse av eksperimentet er det ikke nevnt at dragen ble truffet av lynet, den ble bare sendt opp i tordenskyene. At dragen ble truffet av lynet, fremgår først av en beskrivelse 15 år senere.
Nyere eksperimenter har vist at Franklin – til tross for sine sikkerhetstiltak – ville ha blitt drept eller hardt skadet hvis et lyn slo ned i dragen.
I forbindelse med tordenvær stiger den såkalte atmosfæriske elektrisiteten i luften kraftig, også før lynene inntreffer. I dag mener forskerne at det var den økte atmosfæriske elektrisiteten som fantes i luften rundt dragen, som Franklin fanget i leidnerflasken sin.
Konklusjon: Lynet kunne ha drept «Founding Father»
At Benjamin Franklin blir truffet av lynet mens han utfører sitt berømte eksperiment, er en morsom tanke som er lett å forstå. Historien har versert i mer enn 250 år og har vært fast pensum i amerikanske skoler.
Kildene viser imidlertid at virkeligheten er mer komplisert. F.eks. vet man ikke med sikkerhet når Franklin utførte eksperimentet sitt. Og noen historikere tviler på om det i det hele tatt var han som utførte det.
Sikkert er det at dragen ikke ble truffet av lynet. Et direkte lynnedslag ville sannsynligvis ha ført til varige mén eller død. Da den tysk-baltiske fysikeren Georg Wilhelm Richmann gjennomførte et lignende eksperiment året etter, mistet han livet.
Det var godt at Franklin var mer forsiktig. Hvis eksperimentet fra 1752 hadde gått galt, ville han ikke ha fått den avgjørende betydning for USAs selvstendighet han fikk i 1776.
MYTEKNUSERNES DOM: Forsøket ble gjennomført uten lynnedslag.
