Love Dalen
Lærke Sibirien

Denne lerken sang for 46.000 år siden

Forskere har trukket ut dna av en 46.000 år gammel fjellerke som sannsynligvis er forfader til to nålevende lerkearter. Fuglen kan gi ny viten om istidens klimaendringer.

Under den siste istiden døde en liten fjellerke i Sibir og frøs straks etter til is.

Nå, nesten 50.000 år senere, kan den dypfrosne spurven gi uvurderlig viten om lerkens evolusjon og konsekvensene av klimaendringer i siste istid.

Trodde fuglen hadde dødd nylig

Den ekstremt velbevarte lerken ble funnet av russiske fossiljegere i 2018 da de gravde en søketunnel syv meter under jorden.

Fossiljegerne ga funnet til en amerikansk forsker som først trodde at det var en nylig død fugl. Men da spesialister fra bl. a. Naturhistoriska riksmuseet i Sverige undersøkte fuglen, ble de forbløffet.

Analysene viste at det var en 46.000 år gammel fjellerke av hunkjønn. De viste også at to fjellerkearter som i dag lever i bl.a. Russland, Mongolia og Skandinavia, sannsynligvis nedstammer fra den eldgamle fuglen, begge to.

Bjerglærke

Fjellerken med det latinske navnet Eremophila alpestris finnes den dag i dag, f.eks. i Skandinavia. Forskerne håper å kunne finne ut hvor sterkt den moderne fjellerken skiller seg fra istidens fjellerke.

© Martin Pelanek/Shutterstock

Mammutsteppen forsvant

Oppdagelsen er interessant fordi den frosne fjellerken levde da såkalt mammutstepper strakte seg fra Vest-Europa over Sibir og videre til Nord-Amerika.

Ifølge en teori besto landskapet den gang av en blanding av tundra og steppe hvor bl.a. ullhårete mammuter og nesehorn levde av gresset.

Men for 11.700 år siden ble klimaet varmere og landskapet endret seg. De store gresseterne døde ut, men lerken overlevde – muligens fordi den videreutviklet seg til de to nålevende underartene.

For å finne ut hvordan den eldgamle fjellerken skiller seg fra nåtidens fjellerker evolusjonært, vil forskerne nå kartlegge hele dens arvemasse, så de kan peke på eventuelle forskjeller.