En av de mest populære programtypene i dagens TV er naturfilm. Hvis folk på 1950-tallet ville oppleve eksotiske dyr i sine naturlige omgivelser, måtte de gå på kino.
I 1958 kunne Disney-studioene presentere en ekte sensasjon: Filmen «Hvit villmark» var spilt inn over tre år i den kanadiske villmarken, og filmteamet hadde lyktes med å hente hjem fantastiske scener i Technicolor. Filmplakaten lovet brølende isbjørner, reinsdyr i brunst og slu ulver.
Blant kinogjengerne var imidlertid forbauselsen størst da en sverm av lemen pilte gjennom det arktiske landskapet.
«Forut ligger den arktiske kysten, og likevel løper det lille dyret fremover. Deres ukontrollerte adferd sender dem fallende nedover klippen», forklarte filmens forteller. Musikken var dramatisk, og ett for ett tumlet de små dyrene i havet.
Disney-filmen «Hvit villmark» var så fantastisk at den ble belønnet med en Oscar.
«De kaster seg ut i luften. Alle ser ut til å overleve, nå begynner de å svømme – ikke mot land, merkelig nok, men mot den fjerne horisonten. Gradvis forlater kreftene dem. Besluttsomheten avtar, og snart er det arktiske havet flekket av små lik.»
Disney vant en Oscar for beste dokumentar. Og helt siden da har lemenene vært en metafor for tankeløse mennesker som marsjerer i flokk mot katastrofen. Men kan det stemme at dyrene møtes for å begå selvmord?
«Hvit villmark» fikk en Oscar for beste dokumentar i 1959. Årets store vinner det året ble den romantiske musikalkomedien «Gigi» med ni statuetter.
FOR eller IMOT: Forskjellige forklaringer
Lemenene opplever fra år til år store svingninger i populasjonen. I de store lemenårene kommer dyrene til å mangle mat og er tvunget til å vandre. Store flokker setter seg i bevegelse.
I gamle leksika fortelles det at visse norske fjorder er fylt med døde dyr i lemenår. Det fortelles også at det ikke er mat flokken søker, men at dyrene samles for å begå selvmord.
Disney-filmen viser at lemenene bevisst søker mot kysten og kaster seg ut fra en høy klippekant, men i stedet for å redde seg inn til kysten igjen prøver de å nå frem til den andre bredden av havet. Forehavendet er dømt til å mislykkes. De svømmer mot sin død.
Filmen ble spilt inn i Alberta i Canada, hvor lemenet ikke lever naturlig. Filmteamet hadde kjøpt dyrene av en inuittgutt og tatt dem med til innspillingen.
Flere tricks fulgte. Noen innspillinger ble laget på et dreibart bord, slik at kameravinkelen enkelt kunne endres. Og da alle scenene var i boks, jaget filmteamet de små dyrene nedover en skrent – hvis man ser godt etter, kan man se hvordan de prøver å komme seg opp. Men skrenten er for bratt.
Til slutt ble dyrene skremt av hunder så de hoppet i havet. Sensasjonen var i boks. Resten er opp til den myndige fortellerstemmen som forklarer lemenenes – oppdiktede – adferd.
VIDEO: Se det kontroversielle filmklippet
Rundt 50 sekunder inne i filmklippet blir det tydelig at lemenene prøver å kjempe imot sin skjebne. De kravler febrilsk oppover, men skrenten er for bratt, og de klarer ikke å finne fotfeste i den løse jorden.
KONKLUSJON: Disney leverte falske bevis på myten
Myten om lemenenes selvmord er mye eldre enn Disney-filmen «Hvit villmark», men filmteamet konstruerte bevisene på dyrenes påståtte adferd ved å drepe dem.
At lemen blindt følger hverandre for å begå selvmord, har blitt tilbakevist av biologer. Likevel lever myten videre som en metafor på hva som skjer når tankevirksomheten opphører hos mennesker og alle løper i samme retning.
De virkelige lemenene på vei utfor stupet …
Den såkalte lemeneffekten opptrer i artikler og bøker. «Oppfører investorene seg som lemen?» spurte et finanstidsskrift. Og i en beskrivelse av black friday-hysteriet het det:
«En flokk lemen stormer kjøpesentre for å få fingrene i en billig flatskjerm.» Men så dumt ville et lemen aldri oppføre seg.
MYTEKNUSERNES DOM:
La lemenene være i fred.
