En av de mest populære programtypene i dagens TV er naturfilm. Hvis folk på 1950-tallet ville oppleve eksotiske dyr i sine naturlige omgivelser, måtte de gå på kino.
I 1958 kunne Disney-studioene presentere en ekte sensasjon: Filmen «Hvit villmark» var spilt inn over tre år i den kanadiske villmarken, og filmteamet hadde lyktes med å hente hjem fantastiske scener i Technicolor. Filmplakaten lovet brølende isbjørner, reinsdyr i brunst og slu ulver.
Blant kinogjengerne var imidlertid forbauselsen størst da en sverm av lemen pilte gjennom det arktiske landskapet.
«Forut ligger den arktiske kysten, og likevel løper det lille dyret fremover. Deres ukontrollerte adferd sender dem fallende nedover klippen», forklarte filmens forteller. Musikken var dramatisk, og ett for ett tumlet de små dyrene i havet.
«De kaster seg ut i luften. Alle ser ut til å overleve, nå begynner de å svømme – ikke mot land, merkelig nok, men mot den fjerne horisonten. Gradvis forlater kreftene dem. Besluttsomheten avtar, og snart er det arktiske havet flekket av små lik.»
Disney vant en Oscar for beste dokumentar. Og helt siden da har lemenene vært en metafor for tankeløse mennesker som marsjerer i flokk mot katastrofen. Men kan det stemme at dyrene møtes for å begå selvmord?
KONKLUSJON: Disney leverte falske bevis på myten
Myten om lemenenes selvmord er mye eldre enn Disney-filmen «Hvit villmark», men filmteamet konstruerte bevisene på dyrenes påståtte adferd ved å drepe dem.
At lemen blindt følger hverandre for å begå selvmord, har blitt tilbakevist av biologer. Likevel lever myten videre som en metafor på hva som skjer når tankevirksomheten opphører hos mennesker og alle løper i samme retning.
Den såkalte lemeneffekten opptrer i artikler og bøker. «Oppfører investorene seg som lemen?» spurte et finanstidsskrift. Og i en beskrivelse av black friday-hysteriet het det:
«En flokk lemen stormer kjøpesentre for å få fingrene i en billig flatskjerm.» Men så dumt ville et lemen aldri oppføre seg.
MYTEKNUSERNES DOM:
La lemenene være i fred.