Sommeren 1666 sitter den 23 år gamle Isaac Newton i hagen ved Woolsthorpe Manor i det østlige England. Newton skulle egentlig begynne på universitetet i Cambridge året før, men et pestutbrudd stengte universitetet og tvang ham til å reise hjem.
Den unge Newton er svært interessert i matematikk, og mens han sitter i sine egne tanker under et stort epletre, faller en av fruktene ned og treffer ham rett i hodet! Plutselig får den unge mannen en åpenbaring:
Hvorfor faller eplet alltid nedover og ikke til siden? Kjernen i jorden må dra på eplet, men betyr det at virkningen kan strekke seg så langt at jorden drar på månen?
Med ett var grunnsteinen til Newtons tyngdelov lagt.
Sånn lyder den tradisjonelle fortellingen om et av verdens største aha-øyeblikk. Historien har røtter tilbake til filosofen Voltaire. I 1727 skrev han:
«Sir Isaac Newton gikk i hagen og fikk ideen om tyngdekraften da han så et eple falle fra et tre.»
Ifølge Voltaire selv hadde han historien fra Newtons niese, men bør vi stole på filosofen her?
KONKLUSJON: Historien stammer fra vitenskapsmannen selv
Fortellingen om at et fallende eple skulle ha ført til det kanskje største gjennombruddet i vitenskapens historie, høres nesten for god ut til å være sann. Men ifølge Isaac Newton selv så var det akkurat det som skjedde, og uten noen andre vitner er det så godt som umulig å motbevise.
Noen historikere mener likevel at fortellingen er pyntet på. Det var lett for den sterkt religiøse Newton å se forbindelsen mellom hans eget epletre og kunnskapens tre i Edens hage, som ga Adam og Eva viten da de spiste av det. Keith Moore, arkivleder ved det britiske vitenskapsakademiet Royal Society, sier det slik:
«Historien er trolig sann, men la oss bare si det sånn at han har gjort den bedre i gjenfortellingen.»
Det som er sikkert, er at Newton ikke fikk eplet i hodet. Den delen har kommet til senere, kanskje for at historien skulle bli morsommere.