Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Hjerne psykologi historie

Forskerne ville vite hva hjernen tenker

Flokkmentalitet, ansvarsløshet og ondskap – frem til 1900-tallet trodde vitenskapen at menneskets hjerne var en logisk arbeidende tankemaskin. Men flere oppsiktsvekkende oppdagelser har vist at øverste etasje hos homo sapiens rommer dyriske instinkter og skremmende særheter.

Shutterstock

En tur på briksen: Den konstante konflikten i hodet

Hjernen bearbeider ikke bare menneskets tanker. Den sorterer også inntrykkene og manipulerer våre sinn, observerte den østerrikske legen Sigmund Freud etter en lang rekke pasientsamtaler rundt forrige århundreskifte.

Under samtalene lå pasientene hans på en briks mens Freud satt på en stol som var plassert slik at de to ikke kunne se hverandre. Fraværet av øyekontakt og liggestillingen skulle få pasienten til å slappe av og føle seg fri.

Gjennom samtalene kom Freud frem til at menneskets personlighet besto av tre deler som ofte ligger i innbyrdes konflikt – det moralske overjeget, det fornuftige jeget og underjeget, der urinstinkter som f.eks. sexlyst og aggresjon befinner seg.

© Photo 12/Getty Images

Når underjeget og overjeget er i konflikt, mekler det bevisste jeg, men hvis jeget ikke anerkjenner underjegets drifter – for eksempel på grunn av den rådende moral – oppstår det nevroser. Og de undertrykte følelsene melder seg i drømmene, et kodespråk som en psykoanalytiker kan fortolke.

I dag mener fremtredende psykologer at Freuds antakelser var en avspeiling av hans tid snarere enn eviggyldige vitenskapelige sannheter. På begynnelsen av 1900-tallet var seksuallivet et tabubelagt tema, særlig i det bedre borgerskapet som Freuds pasienter hørte til. Mange hadde et forkvaklet forhold til kroppen sin.

© Shutterstock

Pavlovs hunder: Angstsvette er tillært

Den russiske fysiologen Ivan Pavlov fikk i 1904 en fremtredende plass i adferdspsykologien da han fant frem til “den betingede refleks”.

Egentlig var Pavlov i ferd med å kartlegge fordøyelsessystemet hos hunder, men under forsøkene oppdaget han at hundenes spyttproduksjon økte når de hørte laboratorieassistenten komme opp trappen med mat.

Pavlov påviste at kroppens reflekser – dvs. fysiske reaksjoner på en sanseopplevelse – kan være tillærte. Fenomenet fikk betegnelsen “betinget refleks” og er f.eks. forklaringen på hvorfor noen får svette håndflater ved lyden av tannlege-boret.

Mennesket må ha mer enn mat

Naturforskeren Charles Darwin tok et oppgjør med kirkens forestilling om mennesket som en opphøyd skapning – med utgivelsen av boka “Artenes opprinnelse” (1859) ble mennesket til et vesen som andre dyr.

Men den oppfatningen kunne ikke den amerikanske psykologen Abraham Maslow akseptere: Vi har også ambisjoner og skapertrang.

Maslow satte i 1943 opp en prioritert liste over menneskets behov – Maslows behovspyramide.

Når de basale behov for f.eks. mat og trygghet er oppfylt, begynner mennesket å strebe etter mer.

Maslows teori om at mennesket må ha oppfylt sine biologiske og emosjonelle behov før det kan bli helt er grunnlaget for nesten all moderne psykologisk analyse og behandling.

Hjernens to halvdeler har hver sin oppgave

Flere pasienter med epilepsi fikk på 1950-tallet skåret over hjernebjelken (corpus callosum). Inngrepet hjalp, men pasientene opplevde også helt uforklarlige bivirkninger:

En pasient opplevde til sin forbløffelse hvordan hans ene hånd knapt hadde rukket å legge en vare i supermarkedets innkjøpskurv før hans andre hånd fjernet varen igjen.

Hendelser som denne satte den amerikanske nevropsykologen Roger Sperry på sporet av at de to hjernehalvdelene – ut over spesielle funksjoner – har kontroll over lemmene i hver sin kroppshalvdel.

Florilegius/Bridgeman Images

Den venstre hjernehalvdel

I tillegg til å styre bevegelser i høyre side av kroppen står hjernehalv­delen for språk og for å oppfatte verden i enkeltdeler.

Florilegius/Bridgeman images

Den høyre hjernehalvdel

Lemmer i venstre side styres av høyre hjernehalvdel, som også står for helhetsoppfatning og evnen til å orientere seg.

Florilegius/Bridgeman images

Ikke mitt ansvar: “Noen må da gjøre noe!”

Jo større en gruppe tilskuere er, desto mindre forpliktelse føler den enkelte til å gripe inn eller hjelpe hvis noen er i fare.

En forferdelig trafikkulykke har skjedd, mange ser på – men ingen løfter en finger for å hjelpe. Det var situasjoner som dette som interesserte psykologene John Darley og Bibb Latané. I 1968 undersøkte de hvordan mennesker reagerer på dramatiske hendelser.

Forskerne anbrakte en rekke forsøkspersoner i hvert sitt rom og lot dem snakke sammen gjennom en intercom. Deltakerne kunne ikke se hverandre, men ble fortalt hvor mange som var med i samtalen.

Noen konverserte med bare én person, andre snakket med to, tre eller fire.

En tilfeldig trafikk­ulykke i New York i 1938 tiltrakk mange nysgjerrige. Hjelp fikk mannen ikke.

© International Center of Photography/Getty Images

Forsøkspersonene var alle studenter, og samtalen dreide seg om utfordringer i hverdagen og studentlivet. Da samtalen var godt i gang, forega en av deltakerne – som i virkeligheten var forskningsassistent – å få et illebefinnende.

Darley og Latané observerte nå hvor mange som reagerte og sammenlignet resultatet med gruppas størrelse. Resultatet vakte oppsikt: I gruppene der forsøkspersonene trodde at de alene snakket med den syke forlot hele 85 prosent rommet for å hjelpe.

I grupper på to personer i tillegg til den syke forsøkte 64 prosent å hjelpe. For grupper med fem deltakere var tallet 31 prosent.

Forskerne konkluderte med at jo flere som overværer en grufull hendelse, jo færre vil reagere. Fenomenet kalles "tilskuereffekten" eller "Genovese-syndromet" etter barjenta Kitty Genovese, som ble drept i New York uten at noen grep inn. Det var i alt 37 vitner til forbrytelsen.

Alle kan begå grusomheter

I 1961 ble den nazistiske byråkraten Adolf Eichmann stilt for retten i Israel tiltalt for å ha organisert folkemordet på Europas jøder. I vitneboksen fastholdt Eichmann at han var uten skyld; han hadde bare fulgt ordre.

Svaret forundret den jødiskfødte Yale-professoren Stanley Milgram, og han bestemte seg for å undersøke menneskets medfødte autoritetstro: Han søkte 40 personer som skulle fungere som hans assistenter.

De ble hyret for å gi en student elektriske støt hvis studenten ga feil svar. Angivelig skulle forsøket vise om smerte fremmer læring, men den forklaringen var bare et dekke.

65 pst. av deltakerne i Milgrams ekspe­riment var villige til å drepe “studenten."

I realiteten var assistentene de virkelige forsøkspersonene. De ble bedt om å gi "studenten" stadig sterkere støt, til "studenten" (en skuespiller) brølte av smerte.

Hvis en "assistent" nølte, oppmuntret lederen ham med ord som "Vennligst fortsett" eller "Du har ikke annet valg enn å fortsette". Alle forsøkspersonene var villig til å gi "studenten" støt på 300 volt.

"Vanlige mennesker som ganske enkelt gjør jobben sin kan bli redskaper i en forferdelig ødeleggelsesprosess," konkluderte Milgram etter forsøket, som sendte sjokkbølger gjennom hele verden.

Henry K. Beecher fant frem til placebo-effekten under sitt arbeid på et feltlasarett.

© Galerie Bilderwelt/Getty Images

Placebo-effekten: Troen på en pille kan helbrede

Harmløse kalktabletter kan lindre like mye som en ho­depi­netablett, beviste en feltle­­ge.

Under 2. verdenskrig tok den amerikanske anestesilegen Henry K. Beecher en pause i karrieren. Han forlot det anerkjente Harvard University for å gjøre tjeneste som feltlege i Nord-Afrika og Italia.

Det var her han gjorde en forbløffende iakttagelse: hardt sårede soldater avslo morfin og ga uttrykk for å ha langt mindre smerter enn skadene ellers tydet på. For eksempel sa 8 av 10 soldater med dype sår i brystkassen nei til smertestillende medisiner.

Beecher formodet at soldatenes smertefølelse var påvirket av deres situasjon: de sårede følte seg trygge på lasarettet, og bare forventningen om helbredelse forbedret pasientens tilstand.

Etter krigen studerte Beecher mer enn 1000 pasienter som han delte i to grupper; én skulle ta medisiner med påvist effekt mens den andre gruppen fikk et virkningsløst preparat.

Beechers studier viste at 15-58 prosent – avhengig av lidelsens art – ble bedre av den virkningsløse medisinen. Han kalte fenomenet placebo-effekten, etter det latinske ordet for "jeg vil behage".

Forskere har siden funnet ut at effekten skyldes at hjernen ved utsikten til bedring øker sin produksjon av endorfiner, et smertestillende stoff, samt dopamin, som fremmer lykkefølelsen.

Pillens farve har en effekt

  • Opkvikkende piller

    virker bedre på pasienten hvis de er røde.

  • Beroligende midler

    er mest effektive hvis de er blå, har forskerne funnet ut.

Hjem til mor: Kjærlighet er like viktig som mat

Det lille barnet knytter seg til sin mor fordi hun har maten. Slik forklarte vitenskapen begrepet morskjærlighet på 1950-tallet. Den amerikanske psykologen Harry Harlow var ikke sikker på at forklaringen var så enkel.

Til sitt forsøk konstruerte han to “surrogatmødre”: Den ene var bygget av et trestativ kledd med bløt frotté mens den andre var laget av hønsenetting som i tillegg ble forsynt med en tåteflaske fylt med melk.

Etterpå la Harlow en liten apeunge ned til hver av “mødrene” – og deres adferd var meget forskjellig: Ungen med den bløte moren beveget seg fornøyd rundt og utforsket buret. Hvis ungen ble forskrekket, søkte den trygghet hos “mor”.

Apeungene ble presentert for to surrogat­mødre – en laget av hønsetråd og en med pels av frotté.

© Harry Harlow

Ungen som fikk moren av ståltråd utforsket ikke buret sitt. Den stivnet når den ble forskrekket og virket i det hele tatt forvirret.

Hvis de selv fikk velge, foretrakk samtlige apeunger frottémoren – selv om hun ikke hadde mat. Harry Harlow kunne konkludere at kroppskontakt og velvære er et minst like viktig behov som mat.

Utforskningen av menneskets hjerne tok tid

  • 1700 f.Kr.

    Ordet “hjerne” dukker opp for første gang i en egyptisk papyrus. Skriftet, som muligens er forfattet av legen Imhotep, beskriver hjernehinnen, ryggmargen og cerebrospinal-væsken som beskytter hjernen.

  • 300 f.Kr.

    Den greske legen Herofiles konkluderer at hjernen er sentrum for nervesystemet.

  • 170 e.Kr.

    Levende vesener mister evnen til å sanse og be­vege seg hvis hjernen deres blir skadd, oppdager den gresk-romerske legen Galen når han studerer hjernen på forsøksdyr og mennesker med hodeskader.

  • 1504

    Den italienske vitenskapsmannen Leonardo da Vinci tegner hjernens ventrikler, hulrom fylt med den væsken som beskytter sentralnervesystemet mot skader. Hans forskning er ikke helt ufarlig, for obduksjoner er forbudt.

  • 1641

    Omverdenen sanses av hjernen, mener den franske filosofen René Descartes. Sjelen har sete i hjernens epifyse, mener han.

  • Ca. 1900

    Mennesket er utstyrt med en underbevissthet som er en skjult – men vesentlig – del av vår personlighet, observerer den østerrikske nervelegen Sigmund Freud.

Flokkdyr: Den selvstendige viljen går tapt

I motsetning til dyrene tenker mennesket selvstendig og danner sin egen mening. Slik ser vi gjerne oss selv, men oppfatningen er feil. Det beviste den polsk-amerikanske psykologen Solomon Asch da han i 1951 ga sine forsøks­personer en helt enkel oppgave.

De fikk vite at de deltok i en synstest. Asch fordelte dem i grupper som hver bestod av syv-ni personer – men kun én i hver gruppe var en virkelig forsøksperson. De øvrige skulle hjelpe Asch, som med forsøket ville sjekke om gruppepress kunne få forsøkspersonen til å trosse sin fornuft og følge gruppen.

Den enkelte mister dømmekraft og selvstendighet i større grupper, viste forsøket.

© Alan Nogues/Getty Images

Gruppene fikk seg forevist to bilder. På det ene var det en loddrett linje, på det andre tre linjer av ulik lengde.

Nå skulle gruppene utpeke den linjen på bilde nr. 2 som hadde samme lengde som linjen på bilde nr. 1. Assistentene svarte konsekvent galt, og samtidig forsøkte de å overtale forsøkspersonene til å gi det samme svaret. Det lyktes i oppsiktsvekkende grad: 75 prosent av forsøkspersonene fulgte gruppen.

Trump presenterte seg som en outsider og ble de forfordeltes mann.

© Shutterstock

En som alle: Anføreren bør ikke være altfor klok

Når vi skal velge en anfører peker vi på den mest kompetente – sier logikkens lover. Men det skjer bare ikke, sier den ame­rikanske psykologen Michael Hogg.

Etter å ha undersøkt flere forsøksgrupper kunne han på 1990-tallet konkludere at mennesker velger en leder som ligner dem selv.

Det betyr som hovedregel at lederen er gjennomsnittlig, for velgerne ønsker at deres gruppe har en felles identitetsoppfatning.

Omvendt kan lederen styrke samhørigheten ved f.eks. å gå kledd som sine velgere. En statsleder kan skape fellesskap ved å fremheve betydningen av f.eks. nasjonalitet og rase.

Som gutt øvde Mozart mange timer hver dag.

© Print Collector/Getty Images

Genier oppstår etter 10.000 timer

Wolfgang Amadeus Mozart var kun fem år da han komponerte sitt første musikkstykke, og kort etter begynte han å gi konserter for Europas fyrster. På 1700-tallet mente viten­skapen at en gutt som Wolfgang måtte være født med et ganske spesielt talent.

Men slik forholder det seg ikke, sier den svenske psykologiprofessoren K. Anders Ericsson. Alle kan oppnå bemerkelsesverdige resultater hvis de bare øver seg – i minst 10.000 timer.

Ericsson kom fram til denne erkjennelsen gjennom å studere musikere: De som øvde minst 25 timer i uken ble vesentlig bedre enn musikere som bare øvde 10 timer.

I 2016 utga han boken “Peak – vitenskapen om å bli bedre til nesten alt, sannheten bak 10.000-timersregelen”.

Les også:

Samfunn

Derfor har New York blitt The Big Apple

2 minutter
Vitenskap

Her er historiens om din fantastiske hjerne

5 minutter
Andre verdenskrig

Tysk ubåt angriper New York

4 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul