Allerede i oldtiden var skarpe hjerner oppmerksomme på at mennesket kunne påvirke klimaet.
Den greske vitenskapsmannen Theofrast skrev f.eks. at drenering av sumper og rydding av skog kunne påvirke klimaet i bestemte områder.
De tidlige vitenskapsfolkene så kun på regionale forhold, men fokus skiftet til det globale da den franske fysikeren Joseph Fourier beskrev drivhuseffekten i 1824.
Ifølge Fourier ligger atmosfæren som en dyne rundt jorden og varmer opp kloden ved å slippe solstråler igjennom og holde på varmen fra jordens overflate.
Den franske fysikeren Joseph Fourier beskrev drivhuseffekten i 1824.
At menneskelig aktivitet påvirker atmosfæren og jordens temperatur ble slått fast av svenske Svante Arrhenius i 1896.
Fysikeren satte opp en rekke modeller som viste at CO²-mengden i atmosfæren påvirker temperaturen.
Ifølge Arrhenius ville brenning av kull øke mengden av CO² og dermed varme opp jorden. Moderne beregninger har siden bekreftet Arrhenius’ modeller.
