En ulykke i 1848 avslørte frontallappen da Phineas Gages fikk en jernstang gjennom fremre del av hjernen og deretter endret personlighet.

© Bildarchiv preussischer kulturbesitz

Hjernens historie: Fra kranie-fyll til elektriske impulser

Vår evne til å tenke og handle rasjonelt har vært et mysterium for forskere og filosofer i årtusener, og først på 1700-tallet ble hjernens funksjoner bevist ved en tilfeldighet.

29. juni 2018 av Pelle Stampe

De rationelle handlinger og evnen til at tænke har i årtusinder været et mysterium for forskere og filosoffer. 

De gamle egyptere troede, at hjertet rummede tankerne og logikken, mens hjernen blot fyldte kraniet ud. Og selv om allerede antikkens grækere kortlagde hjernen, er det først fra 1700-tallet og frem, at hjernens funktioner er blevet videnskabeligt bevist. 

Gennem tilfældigheder opdagede italieneren Galvani, at elektriske signaler fra hjernen styrer musklerne, mens en jernbaneulykke afslørede, hvor vores personlighed sidder.

Hjernemassen er rent fyll

2500 f.Kr.

Egypterne regner hjernemassen som fyll, og den blir – i motsetning til andre indre organer – kassert under balsamering.

Rundt 1600 f.Kr. skriver en ukjent egyptisk lege for første gang om hjernen og kraniets anatomi. I det såkalte Papyrus Edwin Smith nevner han kranie-beinas plassering, hjernens membraner og hjernevæsken. Legen beskriver også 26 forskjellige hodeskader – og måter å behandle dem på.

Trepanasjon kurerer hodesmerter

2000 f.Kr.

I et forsøk på å helbrede sykdommer gravde steinalderfolk seg gjennom huden og kraniet inn til hjernen med skarpe kniver av flint. 

Arkeologer antar at inngrepet – som kalles trepanasjon – hadde et spirituelt formål, eller at det skulle helbrede hodesmerter som for eksempel migrene.

Kraniefunn fra Europa, Asia og Amerika viser at trepanasjon har vært utbredt over det meste av kloden. En del av kraniene som er funnet, har avrundete kanter i hullet – et tegn på at pasienten overlevde inngrepet, og at kraniet etter hvert grodde delvis sammen. 

Metoden med å blotlegge hjernen fortsatte helt opp i middelalderen, da leger brukte et kraniebor til å åpne hodeskallen.

Erasistratos (t.v.) oppdager sammen med Herofilos nervesystemet.

© Universitet Nijmegen

Grekere kartlegger hjernen

550 f.Kr.

Alkmaion, gresk filosof og lege, konkluderer etter undersøkelser av sanseapparater at mennesker – i motsetning til dyr – kan tenke logisk, og at hjernen og ikke hjertet er hjemsted for følelser og tanker. 

Vel 300 år senere undersøker de to greske legene Herofilos og Erasistratos lik av mennesker. Sammen kartlegger de hjernen og hjertet og oppdager nervesystemet. 

Samtidig konkluderer grekerne med at menneskehjernen primært skiller seg fra dyrenes ved å være markant større.

Hjernekirurgien fødes

900

Legevitenskapens neste kvantesprang inntreffer på 900-tallet, da den arabiske legen Abu al-Quasim al-Zahrawi utvikler hjerneoperasjonsredskaper som er i bruk den dag i dag. 

Blant dem en skalpell med egg på begge sider og en kirurgisk krok til å åpne kraniet. I boken “Al-Tasrif” beskriver og tegner han de nye redskapene. 

Mikroskopet kan avsløre hjernens hemmeligheter

1600

I 1664 kan den engelske legen Thomas Willis ved hjelp av en skalpell, stjålne lik og den nye oppfinnelsen mikroskopet beskrive hjernens indre i detalj. 

Han offentliggjør oppdagelsene i boken “Cerebri Anatome”, der han fremsetter teorien om at ulike områder av hjernen styrer ulike deler av intellektet. 

Han oppdager også en stor ring av blod­baner på hjernens underside, senere kalt Willis' sirkel.

Mikroskopet ble oppfunnet i 1595 i Nederland.

© Mary Evans

Hjernen styrer med elektrisitet 

1783

Kort etter et eksperiment med statisk elektrisitet dissekerer den italienske vitenskapsmannen Luigi Galvani en frosk på det samme bordet. 

Under eksperimentet er skalpellen hans blitt elektrisk ladet, og da han vil skjære i froskens bein, spreller det. 

Slik oppdager Galvani at hjernen styrer musklene ved å sende ut elektriske impulser. 

Ulykke avslører frontallappen

1848

I en ulykke får jernbanearbeideren Phineas Gage en jernstang gjennom frontallappen i fremre del av hjernen.

Etter ulykken blir Gage aggressiv, og begynner å lide av vrangforestillinger. Legene konkluderer med at en stor del av personligheten sitter i frontallappen. 

Oppdagelsen fører til at pasienter med avvikende personlighet blir lobotomert – et inngrep som ødelegger forbindelsen til frontallappen.

Rotter uten hjerne 

1950

Den amerikanske hjerneforskeren Karl S. Lashley oppdager at jo mer hjerne han fjerner på forsøksrotter, jo dårligere husker de. 

Lashleys konklusjon er at hukommelsen ikke har sitt eget senter, men er et resultat av en lang rekke forbindelser i hjernen.

Forsøk viser at hukommelsen ikke har sitt eget senter. 

© Time/Life

Kanskje du er interessert i