Homofobi og kastrasjon drev geni i døden
Matematikkgeniet Alan Turing utviklet de første datamaskinene og knekte Nazi-Tysklands koder. Men etter krigen ble han avslørt som homofil og dømt til kastrering.

Kodeknekkeren «The Bomb» hadde 36 rotorer, tilsvarende 12 Enigma-maskiner, og testet kombinasjonsmuligheter døgnet rundt.
Om morgenen 8. juni 1954 gjør hushjelpen Eliza Clayton en fryktelig oppdagelse. Den 41-årige matematikeren Alan Turing ligger på ryggen i sengen med fråde om munnen.
Hun rører forsiktig hånden hans og kjenner at den er stiv og kald. Sjokkert løper hun over til en nabo og ringer til politiet.
Etterforskerne finner et halvspist eple ved siden av Alan Turings lik, og da rettsmedisineren under obduksjonen legger merke til at Turings organer lukter av bitre mandler, bekrefter det teorien deres: Eplet er forgiftet med cyanid.
Obduksjonsrapporten konkluderer at Alan Turing, forsker ved Manchester University, har begått selvmord. Alan Turings død satte punktum for en lysende vitenskapelig karriere.
Matematikerens teoretiske arbeid var avgjørende for utviklingen av datavitenskapen, og det britiske geniet fikk etter hvert også den anerkjennelsen han fortjente for sin dypt hemmelige helterolle under andre verdenskrig.
Men Alan Turing ble drevet i døden på grunn av sin seksuelle legning.
Den innadvendte eneren
Alan Turing ble født i 1912, og viste alt som barn et spesielt talent for matematikk. Han kunne regne før han lærte å lese, og allerede før Turing begynte på skolen, var han usedvanlig dyktig i alt som hadde å gjøre med tall og logisk tenking.
Det gjorde ham til litt av en ener, men de logiske evnene var ikke alltid en fordel. Den unge Turing oppfattet nemlig alt helt bokstavelig, og det fikk ham til å virke sær.
Derfor hadde han hele livet gjennom problemer med sosial omgang utenfor en snever krets av nære venner og fagfeller.