Dinosaurenes navn er latinske eller greske ord som beskriver utseende, atferd, funnsted eller andre karakteristiske opplysninger.
Tradisjonen begynte da den britiske vitenskapsmannen Richard Owen ga navn til selve arten Dinosaurus i 1842.
Begrepet dannet han av de greske ordene deinos og sauros, som betyr fryktelig og øgle. Det fryktelige ved den nyoppdagede slekten av øgler var størrelsen.
Amerikanere navnga i fleng
Deretter begynte jakten på dinosaurer, og paleontologene kunne fritt gi navn til nye varianter, bare de brukte kombinasjoner av greske eller latinske ord.
Amerikanerne Othniel Marsh og Edward Cope ledet an. I år 1900 hadde de to døpt 40 prosent av de 359 dinosaurene som var oppdaget til da.
Bare 32 av navnene er fremdeles i bruk.
Othniel Marsh (t.v.) avslørte at Edward Cope (t.h.) hadde satt et dinosaurskjelett feil sammen. Cope fikk som hevn Marsh fjernet fra statsfinansierte utgravninger.
Tyrannosaurus Rex ble oppdaget to ganger
Det har vist seg at Marsh og Copes mange beinfunn kom fra langt færre forskjellige typer enn de trodde.
Paleontologen H.P. Osborn kom også til å gi en stor rovøgle to navn.
Det første skjelettet kalte han Dynamosaurus imperiosus (keiserlig kraftøgle) i 1905, og året etter valgte han Tyrannosaurus rex (kongetyrannøgle) til nok et funn. Han oppdaget feilen selv og foretrakk det nyeste navnet.
I britisk satire opptrådte Othniel Marsh som direktør for en forhistorisk sirkustrupp.
Dinosaurkrigen
To amerikanere konkurrerte mellom 1873 og 1892 om å gi navn til flest dinosaurer. De brukte spionasje, bestikkelser og bakvasking for å holde hverandre nede.
Forsteinede dinosaurknokler var imidlertid også godt kjent i oldtidens Kina, der de gikk for å være dragerester.
Les hele historien om når man fant den første dinosauren her