Den 9. oktober 1676 gjorde den nederlandske vitenskapsmannen Anton van Leeuwenhoek (1632–1723) en banebrytende oppdagelse av de helt store. I årevis hadde han syslet med å lage primitive mikroskoper, og nå kunne han som den første mannen med egne øyne se en rekke «smådyr» – senere kjent som bakterier.
Nederlenderen beskrev observasjonene i en rekke brev til det britiske vitenskapsakademiet, Royal Society, som plasserte ham som den fremste autoriteten på området. Anton van Leeuwenhoek ble dermed «mikrobiologiens far».
VIDEO: Se mer om Anton van Leeuwenhoeks oppdagelse
Romer advarte mot «små vesener»
Selv om Anton van Leeuwenhoek var den første personen som faktisk observerte og beskrev bakterier, var han langt fra den første som var klar over eksistensen av de mikroskopiske skapningene.
Allerede i antikken teoretiserte skarpe hjerner seg frem til eksistensen av mikroorganismer. Blant dem var den romerske vitenskapsmannen Marcus Terentius Varro (116–127 f.Kr.). Han advarte romerne mot å bosette seg i nærheten av sumper og myrområder:
«For her trives små vesener som ikke kan ses med det blotte øye, men flyr gjennom luften og kommer inn i kroppen gjennom munnen og nesen og forårsaker alvorlige sykdommer.»
De tok opp kampen mot bakteriene
Ferdinand Cohn
År: 1828–1898
Nasjonalitet: Tysk
Den tyske biologen ble betraktet som en av sin tids fremste bakteriologer og var blant de første til å studere bakterier systematisk.
Cohn utviklet et system for å ordne bakterier etter slekter og arter – og på den måten gjorde han det lettere for etterfølgende vitenskapsfolk å studere bakterier på et mer vitenskapelig grunnlag. Metoden hans for å klassifisere bakterier brukes fortsatt av forskere i dag.
Robert Koch
År: 1843–1910
Nasjonalitet: Tysk
Robert Koch var den første til å isolere miltbrannbakterien og studere dens livssyklus – og dermed ble han også den første til å dokumentere en årsakssammenheng mellom en bakterie og en sykdom.
På samme måte bidro Koch også til forståelsen av bakteriers rolle i bl.a. tuberkulose, kolera og kvegpest, og forskningen hans dannet grunnlaget for dagens patologi (sykdomslære). Koch mottok i 1905 Nobelprisen i medisin for sitt arbeid.
Louis Pasteur
År: 1822–1895
Nasjonalitet: Fransk
Den franske vitenskapsmannen oppfant mange av mikrobiologiens grunnteknikker og var særdeles praktisk i sin forskning: Kunnskap skulle kunne omsettes til kurer, vaksiner og løsninger på problemer.
Pasteur brukte forskningen sin til å bl.a. hjelpe vinbønder med å bekjempe bakterier og til å utvikle vaksiner mot miltbrann og hundegalskap. I tillegg oppfant han pasteuriseringen – en varmebehandling som kan uskadeliggjøre sykdomsfremkallende mikroorganismer.
Bakterier ble utforsket på 1800-tallet
Vår moderne forståelse av bakterier oppsto først i løpet av 1800-tallet, da en lang rekke forskere kastet seg over studiet av de mikroskopiske organismene.
Blant pionerene var franske Louis Pasteur og tyske Robert Koch, som gjennom sitt arbeid bl.a. dokumenterte at mikroorganismer kan føre til infeksjonssykdommer. Denne innsikten førte bl.a. til utvikling av vaksiner mot fryktede sykdommer som rabies, miltbrann og tuberkulose