En gruppe arbeidere gjorde store øyne da de i 1868 tilfeldigvis fant en haug med menneskeknokler i en hule i det sørlige Frankrike.
Nærmere undersøkelser viste at knoklene tilhørte åtte Homo sapiens – fire voksne og fire barn – som trolig hadde blitt lagt i en fellesgrav for 31 000–33 000 år siden. På den tiden var de avdøde dermed de eldste Homo sapiens som noen gang er funnet i Europa.
Nå viser en ny undersøkelse at det ca. 150 år gamle funnet er enda mer unikt, for en av de voksne er trolig også det første dokumenterte drapsofferet i Europa.
Det omdiskuterte kraniet har et tydelig merke i pannen etter et hardt slag.
Slag før eller etter døden?
Blant knoklene er et kvinnekranium med et mistenkelig brudd i pannen, noe som har forundret forskerne i årevis.
Så langt har ekspertene vært uenige om hvorvidt skaden skjedde før eller etter personens død. Uklarheten skyldes ikke minst at kraniet tidligere har vært limt sammen langs bruddlinjene, og derfor har vært vanskelig å analysere.
Nå har forskere fra universitetet Bordeaux og universitetet Paris Cité brukt CT-skanninger for å lage en 3D-rekonstruksjon av hodeskallen, og den viser at bruddoverflaten er glatt og bølget – noe som er typisk for kraniebrudd rett før døden.
Ifølge forskerne har offeret overlevd selve slaget og levd i flere uker i et smertehelvete fylt med kramper og delirium, før hun gled over i koma – og omsider fikk fred.
Plasseringen og formen på bruddet tyder på at avdøde ble truffet av et hardt slag fra en stump gjenstand. Forskernes gjetning er at drapsvåpenet med stor sannsynlig har vært en steinøks.