Hew Morrison ©2016/2018 & Shutterstock

Hvor presise er ansiktsrekonstruksjoner?

Rekonstruksjoner av ansikter på hi­sto­riske personer befinner seg i spennings­fel­tet mellom vitenskap og kunst, så hvor nøyaktige er egentlig disse rekonstruksjonene?

Rekonstruksjoner av ansikter på historiske personer plasserer seg i spenningsfeltet mellom vitenskap og kunst.

Målinger av kranier kan gi en kvalifisert indikasjon på hvordan hode- og ansiktsform på en avdød kan ha sett ut, men de avsluttende detaljene som gir det individuelle utseendet – f. eks. frisyre og hudfarge – er ofte basert på en kunstnerisk vurdering.

Denne vurderingen tar vanligvis utgangspunkt i kunnskap fra bl.a. skriftlige kilder og arkeologiske funn.

Nytt verktøy kan avsløre hud- og hårfarge

I de senere år har forskerne fått enda et verktøy i form av DNA-analyser som kan avsløre bl.a. hud og hårfarge.

Det betyr at man nå kan lage mer presise rekonstruksjoner og rette på tidligere ansikter.

F. eks. ble en rekonstruksjon av en 4250 år gammel skotsk kvinne rettet i 2018, da en DNA-test viste at hun hadde mørkere hud og en annen farge på hår og øyne enn man trodde.

Slik gjenskapes et ansikt:

1. Kraniet blir møysommelig målt og undersøkt for å få et inntrykk av avdødes ansikt og hodeform.

Ritzau/Scanpix

2. Bløtdeler blir påført. Forskerne bruker data fra nålevende til å beregne den dødes ansiktsvev.

Ritzau/Scanpix

3. Hud blir plassert over ansiktets muskulatur, og ansiktstrekkene trer nå tydeligere fram.

Ritzau/Scanpix

4. Til slutt blir individuelle kjennetegn – som frisyre – tilføyd. Disse kan være beheftet med usikkerhet.

Ritzau/Scanpix