Hvorfor tok det fyr i Hindenburg?
Etter ulykken satte Tyskland og USA ned granskningskommisjoner for å finne årsaken. De kom aldri frem til en forklaring.
Soldater holdt vakt ved vraket av Hindenburg for å unngå at plyndringer skulle forstyrre granskningen.
Sabotasje
Nazi-Tysklands bruk av Hindenburg til politisk propaganda gjorde luftskipet til et opplagt mål for regimets motstandere. Kapteinen på Hindenburg, Max Pruss, fastholdt etter hendelsen at årsaken måtte være sabotasje. På ulykkestidspunktet hadde Hindenburg gjennomført ti vellykkede reiser tur/retur over Nord-Atlanteren og åtte over Sør-Atlanteren. Luftskipet var til og med truffet av lynet uten at det medførte uhell. Til tross for Pruss' overbevisning er det aldri fremlagt bevis på sabotasje.
Malingen
Hindenburg var trukket med en bomullsduk malt med en ferniss som inneholdt aluminium. Fernissen skulle reflektere solstrålene, slik at hydrogenet ikke ble varmet opp. Men aluminium har potensielt eksplosive egenskaper – og det lette metallet brukes i dag for eksempel i rakettdrivstoff og som katalysator i eksplosiver. Det skyldes at aluminium lett reagerer kjemisk med andre stoffer. Duken var altså brannfarlig i seg selv, og katastrofen ville ha inntruffet selv om luftskipet hadde vært fylt med helium.
Statisk elektrisitet
Den mest utbredte teorien er at statisk elektrisitet har utløst en gnist som så antente hydrogenet i luftskipet. Hindenburg passerte kort før landingen et tordenvær, og det er mulig at luftskipet her er blitt elektrisk ladet. Dette kan ha utløst en gnist akkurat idet fortøyningsvaierne fikk jordforbindelse under landingen. Dessuten kan de fuktige værforholdene med duskregn i Lakehurst ha gjort luften elektrisk ledende. Det er aldri bevist at statisk elektrisitet var årsak til ulykken.