PFAS drepte ilden
Tilbake i USA skapte katastrofen bestyrtelse, og forskere begynte å utvikle nye metoder for å slukke branner mer effektivt.
Et av resultatene var en skumblanding som raskt kunne slå ned ilden. Den hemmelige ingrediensen i skummet var PFAS – en rekke syntetiske fluorstoffer som hadde blitt oppfunnet på 1930-tallet og var kjent for blant annet sine vannavstøtende og ikke-klebende egenskaper.
Stoffene hoper seg opp
Ulykken i 1967 og den påfølgende forskningen gjorde PFAS populær i industrien, og kjemikalene ble brukt til blant annet matemballasje, rengjøringsmidler, klær, møbler og maling.
Først på 1990-tallet begynte myndighetene for alvor å kaste et kritisk blikk på hvordan PFAS påvirket mennesker, og konklusjonene var nedslående.
Selv om ikke alle PFAS-stoffer er beviselig farlige, viste det seg at stoffene er vanskelige å bryte ned og hoper seg opp i både naturen og menneskekroppen. Siden den gang har undersøkelser knyttet stoffene sammen med blant annet skader på ufødte barn, kreft og hormonforstyrrelser.
Derfor er PFAS i dag strengt regulert i de fleste land og i flere tilfeller forbudt.