Katastrofen begynte som et uhell.
Den 29. juli 1967 lå hangarskipet USS Forrestal til havs utenfor kysten av Nord-Vietnam da et F-4 Phantom II-jagerfly på dekket kom til å avfyre et missil.
Våpenet fløy ukontrollert av sted og traff et A-4 Skyhawk-fly, hvis drivstoff sprøytet ut og antente andre fly på dekket – noe som startet en kjedereaksjon av eksplosjoner.
Da flammehelvetet døde ut rundt et døgn senere, hadde 134 mennesker mistet livet. Det var det største tapet av menneskeliv på et amerikansk skip siden andre verdenskrig.
VIDEO: Hør et øyenvitne fortelle om katastrofen
PFAS drepte ilden
Tilbake i USA skapte katastrofen bestyrtelse, og forskere begynte å utvikle nye metoder for å slukke branner mer effektivt.
Et av resultatene var en skumblanding som raskt kunne slå ned ilden. Den hemmelige ingrediensen i skummet var PFAS – en rekke syntetiske fluorstoffer som hadde blitt oppfunnet på 1930-tallet og var kjent for blant annet sine vannavstøtende og ikke-klebende egenskaper.
Etter en alvorlig ulykke på et amerikansk hangarskip i 1967 fikk PFAS for alvor fotfeste i industrien.
Stoffene hoper seg opp
Ulykken i 1967 og den påfølgende forskningen gjorde PFAS populær i industrien, og kjemikalene ble brukt til blant annet matemballasje, rengjøringsmidler, klær, møbler og maling.
Først på 1990-tallet begynte myndighetene for alvor å kaste et kritisk blikk på hvordan PFAS påvirket mennesker, og konklusjonene var nedslående.
Selv om ikke alle PFAS-stoffer er beviselig farlige, viste det seg at stoffene er vanskelige å bryte ned og hoper seg opp i både naturen og menneskekroppen. Siden den gang har undersøkelser knyttet stoffene sammen med blant annet skader på ufødte barn, kreft og hormonforstyrrelser.
Derfor er PFAS i dag strengt regulert i de fleste land og i flere tilfeller forbudt.
Selskaper forgiftet amerikanerne i flere tiår
1930-tallet og 1940-tallet
I 1938 oppdager en medarbeider i industrikjemi-selskapet DuPont tilfeldigvis PFAS i jobben sin med å utvikle kjølemidler. Etter et tiårs utvikling blir stoffet markedsført som teflon.
1960-tallet
De første rapportene om faren ved PFAS dukker opp. Blant annet erklærer en toksikolog hos DuPont i 1961 at stoffet PFOA er giftig og må «håndteres med ekstrem påpasselighet». Selv små doser kan forgifte rotter.
1970-tallet
Allerede på 1970-tallet vet PFAS-produsenten 3M at stoffet er giftig og hoper seg opp i menneskeblod, viser dokumenter. 3Ms undersøkelser viser dessuten at PFAS nå også forekommer i fisk.
1980-tallet
Den amerikanske marinen oppdager at PFAS-basert skum har «skadelige effekter på miljøet» og dreper alt liv i havet. DuPont oppdager at mødre kan gi fluorstoffer videre til sine ufødte barn.
1990-tallet
En kvegbonde i West Virginia anlegger sak mot DuPont for å forgifte en elv som kuene hans drikker av. Rettssaken avslører at DuPont i flere tiår bevisst har skjult at PFAS er giftig.
2000-tallet
Studier fastslår at PFAS kan føre til blant annet kreft, og stoffene begynner å bli ulovlige. I 2007 viser en undersøkelse at nesten alle amerikanere har fluorstoffer i blodet – blant annet fra forurenset drikkevann.