Personalet på Frankrikes nasjonalbibliotek var vant til å motta sjeldne bøker og papirer, men dette var noe helt spesielt.
De gulnede bøkene og heftene de fikk i hende den dagen midt på 1990-tallet hadde tilhørt Marie Curie – Frankrikes mest berømte vitenskapskvinne, og den første som fikk to Nobelpriser.
75 år var gått siden Marie Curies død, men hun var stadig nærværende. Den insisterende tikkingen fra geigertelleren avslørte nemlig at papiret fremdeles var radioaktivt.
I flere år etterpå måtte forskere og andre som ønsket å se Marie Curies notater, signere en erklæring om at det skjedde på eget ansvar. Selv skjenket ikke Marie Curie denne risikoen mange tanker.
Selv om strålingen fra radium og de andre radioaktive stoffene var synlig skadelig, fortsatte hun. For Marie Curie var vitenskapen en livsnødvendighet, farlig eller ei.
Marya Skłodowska , som Marie Curie opprinnelig het, var så å si flasket opp med en lidenskapelig interesse for vitenskap. I voksen alder fortalte hun hvordan hun som fireåring sto som naglet fast ved farens glasskap i hjemmet i Warszawa i Polen.
Bak glasset skjulte det seg «mange hyller med overraskende og elegante instrumenter: glassrør, små vekter, prøver av mineraler og til og med et elektroskop (apparat til å måle elektrisk ladning, red.) belagt med bladgull».
Faren, professor Władysław Skło-dowski, hadde fått arbeidsforbud av den russiske tsar Aleksander – polakker fikk ikke undervise i fysikk og kjemi.
Mens faren forsøkte å holde familien sammen økonomisk ved hjelp av dårlig betalte stillinger, lå moren, Bronisława, i mange år syk av tuberkulose. På grunn av smittefaren var all fysisk kontakt mellom moren og hennes fem barn utelukket.
Etter morens død trakk Marya seg inn i seg selv og konsentrerte seg om skolearbeidet. Hun ville studere fysikk, og inngikk en pakt med storesøsteren Bronia. Først måtte Marya ut i arbeid, slik at Bronia kunne studere medisin, og når Bronia var ferdig og tjente penger, skulle hun betale for Marya.
Marya var derfor 24 år da hun i 1891, seks år etter studenteksamen, ankom Paris for å studere ved Sorbonne-universitetet. Her skiftet hun navn til Marie, som var lettere for franskmenn å uttale.