1800-tallets medisinske revolusjon

I århundrer bygde europeisk legevitenskap på den gamle greske teorien om at sykdom skyldes en ubalanse mellom de fire kroppsvæskene – blod, slim, svart galle og gul galle. Kjennskap til sykdommene var ytterst begrenset, og årelating blant de viktigste behandlings-metodene. Først på 1700-tallet kom en ny generasjon nysgjerrige leger på banen. De forkastet antikkens teorier og skaffet seg kunnskap om sykdommene på egen hånd. Etter år 1800 førte denne nye tankegangen blant leger til en revolusjon innenfor vitenskapen.