Tusenvis av mennesker marsjerte gjennom byen Leicester i Midt-England i mars 1885.
Demonstrantene ropte sinte slagord, og som protestens høydepunkt hogg de tilstedeværende halsen over på en mannshøy dukke.
Dukken skulle verken forestille en tyrannisk hersker eller en forhatt landsforræder.
Den var en avbildning av den berømte engelske legen Edward Jenner, som nesten 100 år tidligere hadde utviklet vaksinen mot den dødelige virussykdommen kopper.
Demonstrasjonen i Leicester var bare en av mange protester mot Jenners vaksine på slutten av 1800-tallet.
Britiske myndigheter hadde nemlig bestemt ved lov at vaksinen skulle være obligatorisk for alle innbyggere under 14 år, og dette utløste en massebevegelse.
Tvangsvaksineringen var ikke bare et inngrep i den personlige frihet – den var også livsfarlig, mente mange.
Vaksinen kom fra kyr
Jenners vaksine regnes i dag som en av medisinhistoriens største prestasjoner.
Tilbake på 1700-tallet var kopper en sykdom som hvert år drepte 400 000 mennesker verden over.
Flere leger hadde eksperimentert med en forebyggende behandling, men gjennombruddet kom ikke før i mai 1796, da Jenner rispet armen til åtte år gamle James Phipp og infiserte ham med puss fra en ku som var smittet med kopper.
To måneder senere vaksinerte Jenner den unge forsøkspersonen med puss fra et koppesykt menneske – et inngrep som garantert ville ha gjort James Phipp syk, men Jenner satset på at de milde kukoppene hadde gjort gutten immun.
Forsøket var vellykket, og Jenners oppdagelse ble feiret i vitenskapelige kretser. Det gikk ikke lang tid før avhandlingen hans om koppebehandling var utgitt på seks språk.